Kriser kan gi næring til ny kunnskap og forståelse. Under den lille istiden ble været mer uforutsigbart. Våren kom senere og avlingene ble dårligere, og det vokste frem et behov for å forstå hva klima egentlig var.
Opplysningspresten Jacob Nicolaj Wilse
Presten Jacob Nicolaj Wilse (1736-1801) var levende opptatt av opplysningstidens kunnskapsidealer. Han engasjerte seg bredt, men det var som foregangsmann for det nye fagfeltet “meteorologi” at han virkelig utmerket seg. Han ble en del av det internasjonale forskningsnettverket Societas Meteorologica Palatina, som samlet inn værdata fra store deler av verden. Wilse var tidlig ute med å utvikle værsymboler, som han beskrev i boka Meteorographia Compendiosa (1778). Boka ga han internasjonal vitenskapelig anerkjennelse og bidro til utviklingen av et standardisert språk for værbeskrivelser.
_colourised.jpg)
Termometer og barometer
Moderne utgaver av værsymboler brukes den dag i dag på værmeldinger over hele verden. Et annet gjennombrudd var utviklingen av mer presise måleinstrumenter, som termometeret og barometeret. Sammen gjorde disse fremskrittene det mulig å sammenligne værdataene fra hele verden, noe som ga helt nye muligheter for å forstå hva klima er og hvordan det endrer seg. Gradvis kunne man gå fra å “lese” og tolke været til å forstå det.
Johan Daniel Berlins barometer fra sent 1700-tall er et av svært få bevarte måleinstrumenter fra meteorologiens barndom i Norge.
Meteorologi og tidlig klimaforskning
I 1783 ble Wilse en del av det internasjonale meteorologiske nettverket Societas Meteorologica Palatina, som hadde base i Mannheim i Tyskland. Selskapet etablerte værstasjoner over store deler av Europa, i tillegg til enkeltstasjoner på Grønland, i USA og Sibir, og ble banebrytende for utviklingen av klimaforskningen. Wilse etablerte sin egen værstasjon på prestegården på Spydeberg i Østfold. Klimakunnskap ga nye muligheter, men var alene ikke nok til å skape nødvendig endring.
Les mer
Artikkel Tidlig-moderne klimavitenskap av Matias Kallevik og Dominik Collet
Uforståelig vær
Klimaendringene under den lille istiden førte til at gamle verktøy for å planlegge sesongarbeidet ble utdaterte. Bøndene har alltid vært opptatt av været fordi det forteller om avlingen blir god eller dårlig.
Frem til 1700-tallet ble primstaven brukt til å ha oversikt over høytider og viktige datoer for gårdsarbeidet. Her kunne de markere og lese av sesongrutinene i landbruket, som tidspunktene for såing og innhøsting.
Under den lille istiden endret disse datoene seg. På primstaven under kan vi tydelig se at nye årstall er blitt risset inn rundt tidspunktet for innhøstingen. Antagelig et forsøk på å få oversikt over endringer i sesongene.
