Bilder - Side 2
-
21. juni 2017
Denne kjortelen fra Lendbreen er omkring 1700 år gammel. Den har tilhørt en mann, og ble funnet på en snøfonn ved Lendbreen i Oppland i 2011. Ved studere slike tekstiler kan vi lære mye om fortidens tekologi og ressursgrunnlag. Foto: Marianne Vedeler, Kulturhistorisk museum, UiO/CC-BY-SA
-
21. juni 2017
Rundt gården Snartemo i Vest-Agder er det funnet en rekke praktfunn fra folkevandringstiden. Rester etter vakre brikkevevde bånd og forgylte knapper er noe av det som er igjen etter det som må ha vært drakten til en svært rik mann. Slike tekstiler forteller oss om stil og statussymboler i forhistorisk tid. Her er knappene fra hektespennene og en rekonstruksjon av båndet. Foto: Eirik I. Johnsen/ Kulturhistorisk museum, UiO/CC-BY-SA
-
21. juni 2017
Lendbrekjortelen er 1700 år gammel og dermed Norges eldste bevarte klesplagg. I et rekonstruksjonsforsøk fant forskere ut at å lage en slik kjortel fra bunnen av med teknologien man hadde tilgang til på 300-tallet, må ha tatt godt over 700 timer. Ved å studere fortidens tekstiler inngående kan man få kunnskap om hvor arbeidskrevende de har vært å framstille, og dermed også kunnskap om hvor verdifulle de kan ha vært. Her holder Cecile Eskild, leder for systua ved Heimen,opp to rekonstruerte kjortler. Foto: Marianne Vedeler, Kulturhistorisk museum, UiO/CC-BY-SA
-
21. juni 2017
Fragment av et billedteppe fra Oseberg-graven i Vestfold fra vikingtiden. Her ser vi en prosesjon bestående av mennesker, hester og vogner. I en tid uten film og foto har slike tekstiler hatt funksjon som historiefortellende medier. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/CC-BY-SA
-
21. juni 2017
Under kirkegulvet i Uvdal Stavkirke ble det funnet tøyrester i en grav fra 1300-tallet. Analyser og rekonstruksjonsarbeid peker mot at velholdne bønder i Uvdal kan ha gått kledd slik denne illustrasjonen viser. Illustrasjonen er laget av Eva Gjerde etter instruksjon fra professor Marianne Vedeler ved Kulturhistorisk museum, UiO.