Sagnomsuste bygdeborger

På mange bratte koller og åser i Norge kan man finne rester etter bygdeborger fra jernalder. Gjennom historien har ruinene blitt mystiske steder, og i mange bygder har man knyttet dem til sagn. 

Bygdeborger er befestede strukturer fra eldre jernalder i Norge (500 f. Kr. - 550 e. Kr.). De kan gjenkjennes som steinrøyser eller murrester i landskapet og ble satt opp på bratte koller som var enkle å forsvare. De fleste arkeologer tolker bygdeborgene som en form for forsvarsverk, men før det ble gjort moderne forskning på ruinene, ga lokalbefolkningen dem mening gjennom sagn. Eksempler på dette er sagnet om Tiril-Tove og røverne på Tjuvenborgen og sagnet om kong Andor på Andorsrudborgen.

Tilhørende Tjuvenborgen i Ådalsfjellene er sagnet om Tiril-Tove. Bare i Norge er det rundt 117 forskjellige versjoner av fortellingen. Ettersom sagnet om Tiril-Tove blir fortalt mange steder med lokale variasjoner, kaller vi det et vandresagn. Mange slike knytter seg til bygdeborger, og en av de vanligste variantene omhandler tjuver og røvere. Det er nok derfor så mange borger rundt om i landet har fått navn som Tjuvenborgen eller Røver’n. 

Tjuvenborgen, også kalt Tjuvenbor’n, er trolig fra romertid eller folkevandringstid vurdert ut fra størrelse og plassering i landskapet. Anlegget er kartlagt, men det er ikke foretatt arkeologiske utgravninger. Borgen ligger på et utilgjengelig fjellplatå og har en fremragende utsikt over områdene rundt. Sør- og østsiden er naturlig forskanset med stupbratte fjellskrenter, og det har derfor vært murer kun langs nordvest-siden. Disse er ikke godt synlige i terrenget i dag, og kan være vanskelige å finne. 

Utsikt over skogslandskap
Utsikt fra toppen av Tjuvenborgen. Foto: Ingeborg Hornkjøl.

Ettersom borgen ligger så ensomt til, har man tenkt at bare røvere har ønsket å oppholde seg der. Derfor har nok sagnet om Tiril-Tove knyttet seg til Tjuvenborgen, og belyst kulturminnet på en meningsfull måte for lokalsamfunnet. 

Sagnet om kong Andor er nesten identisk med sagn tilknyttet bygdeborger på Ringerike og i Øvre Eiker, og er derfor også et vandresagn. Andorsrudborgen, som Tjuvenborgen, er mest sannsynlig fra romertid eller folkevandringstid. Den er heller ikke undersøkt arkeologisk. Borgen ligger nær både utmarksressurser og viktige jordbruksområder, og med datidens åpne landskap har man hatt god oversikt over omegnen. I motsetning til Tjuvenborgen er Andorsrudborgen fremdeles godt synlig i terrenget, med store steinrøyser langs kollens slakere sider. Enkelte steder er murene fremdeles stablet.

Oversiktsbilde fra drone
Oversiktsbilde av Andorsrudborgen. Foto: Inger Dina Wergeland Venås, redigert av: Luka Jandric.

I Skoger-området har det vært gruvedrift siden slutten av 1600-tallet, og myten om kong Andors store sølvskatt har kanskje røtter i den lokale virksomheten. Selv om 1600-tallets gruvedrift og bygdeborgen neppe har noen relasjon, fremhever sagnet viktigheten av de lokale utmarksressursene. Det forteller hvordan kulturminnet har inngått i landskapet i Skoger lenge etter at borgens opprinnelige funksjon ble glemt.

Bygdeborgene har altså satt sitt preg på landskapet og lokalsamfunnene helt siden de ble bygget. Selv om borgenes opphav og funksjon var ukjent, fortalte folk historier og tilla dem dermed en ny funksjon – som minnesmerker over en mystisk fortid. Sagnene ble knyttet til borgene av en grunn, og hvem vet, kanskje bodde det en gang både røvere og konger der? En gang vil kanskje arkeologiske utgravinger gi svar. 

Av Ingeborg Marie Hornkjøl, Kristine Friis Jørgensen, Luka Jandric, Inger Dina Wergeland Venås og Sigrún Vidarsdottir
Publisert 30. juni 2020 09:40 - Sist endret 2. mai 2021 20:20