Ordet «revolusjon» ble brukt om den teknologiske utviklingen allerede før datamaskinen var synlig for folk flest, men det var delte meninger om hva utviklingen kom til å innebære. Noen så potensialet i den kommende teknologien, andre ante farer.
Kilden er et foredrag om datateknologi, holdt av Pål Steigan, formannen i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), i 1979. Før «små» datamaskiner til hjemmebruk kom på 1980-tallet, og mobiltelefoner og internett ble tilrettelagt for personlig bruk på 1990-tallet, forsøkte Steigan å tegne et bilde av hva nordmenn hadde i vente.
Målet med talen var å klargjøre hva kommunister burde mene om den nye teknologien.
Kilden
| Tittel: | Revolusjon og datarevolusjon |
|---|---|
| Datering: | 1979 |
| Opphav: | Pål Steigan |
| Hentet fra: |
Steigan, Pål, Svar på tiltale: Forsvar av marxismen, (Oslo: Forlaget Oktober A/S, 1982), s. 28–39. |
|---|---|
| Rettigheter: | Underlagt opphavsrett. Publisert med tillatelse fra forfatter og forlag. |
Mer informasjon om kilden
Revolusjon og datarevolusjon
Det gleder meg å snakke til framtidas direktører, framtidas kontorslaver og framtidas arbeidsløse akademikere. Jeg skal snakke om kommunisme og datateknologi, og jeg vil påstå at disse to tinga har mer med hverandre å gjøre enn dere kanskje trur.
De fleste som har det minste greie på det, vil være enige om at vi står foran en teknologisk revolusjon i åttiåra i samband med innføring og utvikling av datateknologi. Det eneste ekspertene er uenige om, er hvor omfattende denne revolusjonen blir. Noen hevder at denne revolusjonen ikke vil bli særlig mer omfattende enn den teknologiske utviklinga fra 1950 til 1970. Mens andre spår en djuptgripende teknologisk revolusjon med dramatiske strukturendringer i industri og samfunnsliv. Sjøl om jeg ikke er noen ekspert, så sier enkelt bondevett meg at det er det siste standpunktet som er riktig. Etter alt å dømme vil datarevolusjonen få så dramatiske virkninger at det bare vil kunne sammenliknes med den store industrielle revolusjonen. Argumentene for det vil jeg komme tilbake til.
Hva er datarevolusjonen?
Tilgi meg at jeg minner om hva som er i ferd med å skje innafor datateknologien. Mange av dere har sikkert bedre oversikt over dette enn det jeg har, men det er forbløffende mange som nesten ikke kjenner til noe av det.
De første datamaskinene var tungvinte kolosser som fylte svære rom med radiorør og ledninger. I syttiåra er det skapt datamaskiner i lommekalkulatorformat som kan mestre de samme operasjonene som de fleste kjempemaskinene. Årsakene er mikroprosessoren.
Mikroprosessoren er en liten brikke av silisium som inneholder en uhyggelig mengde transistorer. En brikke på 3x1,5 cm kan f.eks. inneholde 500 000 transistorer, og det finnes fortsatt muligheter for ytterligere miniatyrisering. Prisen på datakomponenter har også falt kraftig. En komponent som kosta 350 kroner for 10 år sia, koster i dag 1 øre. Om Rolls Royce-bilene hadde hatt en liknende prisutvikling, kunne dere kjøpt ei sånn kjerre for ei krone. Det er altså ikke bare miniatyriseringa av datamaskinene som presser fram en datarevolusjon. De lave prisene og den store anvendeligheten gjør det mulig å ta i bruk datamaskiner på områder der det var umulig å drømme om det for bare ti år tilbake.
[...]
Mulighetene
Det arbeides med prosjekter for å gjøre datainformasjon tilgjengelig for vanlige forbrukere over et apparat som svarer til et TV-apparat. Der vil du kunne bestille varer i supermarkedet eller få utskrift av ferjerutene i Nord-Norge. Du vil kunne få leksikonopplysninger, børsnoteringer, nyheter eller f.eks. opplysninger om statsbudsjettet i Burundi for 1978. Dette vil kunne bli et internasjonalt superbibliotek og nyhetsmedium som vil konkurrere med aviser, bokverk og mange andre tjenester. I løpet av det kommende tiåret vil du kunne sende et A4-brev over dataskjerm til en mottaker på 30 sekunder for samme pris som et vanlig brev i dag. En fransk rapport fra Simon Nora og Alain Mine stiller spørsmålstegn ved om ikke postverket slik vi kjenner det i dag vil gå dukken.
[…]
Datarevolusjonen gjør det sjølsagt også praktisk mulig å drive den typen overvåking som vi kjenner fra George Orwells roman «1984». Kombinér toveis TV med sentrale databanker der vi alle er lagra med personnummer og alle våre særegenheter, så er det lett å forestille seg Orwells mareritt av et samfunn. I gamle dager måtte f.eks. telefoner avlyttes en for en. En arbeidskraftkrevende operasjon som begrensa mulighetene for overvåking drastisk. Nå kan f.eks. FBI eller KGB gi ordre om avlytting av hundretusener av samtaler, der datamaskinene får beskjed om bare å tappe samtaler som inneholder bestemte ord eller ordkombinasjoner. Det er mulig for KGB å avlytte Forsvarets datasentral på Akershus med en stråleradar, og det er til og med mulig å feilprogrammere en datamaskin uten å være inne i kontrollrommet.
[…]
Og hva mener så vi kommunister om datarevolusjonen? Kort fortalt mener vi at datarevolusjonen delvis vil være et hælvete av stress og arbeidsløshet, fordi kapitalistene har makta over teknologien, og delvis at datarevolusjonen vil bringe menneskeheten nærmere kommunismen. I det store og det hele ønsker vi den revolusjonære datateknologien velkommen, samtidig som vi forbereder oss på å slåss mot de jævlige virkningene av den.
[…]
Til slutt må det være en strategi for at arbeiderklassen sjøl skal ta makta over samfunnet og teknologien, slik at datarevolusjonen virkelig kan komme menneskeheten til gode og ikke bli et orwellsk mareritt av arbeidsløshet og overvåking.
Les hele kilden
Hele foredraget kan leses hos nasjonalbiblioteket.no