Kongespeilet - høvisk oppførsel

Kildeintroduksjon

Kongespeilet gir praktiske og moralske råd om samfunnet og om hva som regnes som god oppførsel for unge stormenn på 1200-tallet. 

Kongespeilet er et av flere lignende europeiske skrifter som kalles «fyrstespeil», opplæringsskrifter for unge prinser eller konger. Skriftet ble trolig laget for Eirik og Håkon, sønnene til Kong Magnus Lagabøte, som begge to ble konger senere. 

Hele Kongespeilet har to deler. Den første delen handler om geografi, natur, skipsfart og kjøpmenn. Her får sønnen lære om naturforhold som vær og vind, om de geografiske forholdene i Nord-Europa, samt moralske og praktiske råd om skipsfart og handel. Den andre delen handler mer om selve kongegjerningen. Her får sønnen opplæring i håndtering av hirden og militærvesenet, samt tips til hvordan en god konge skal oppføre seg. Om idealene ble fulgt, er en annen historie, slik det kommer frem i artikkelen "Politikk og etikk"

Kongespeilet er skrevet i dialogsform ved at en sønn stiller spørsmål og faren svarer. Sønnen spør om hva som er god oppførsel for en konge, faren svarer. I kildeutdraget under beskriver faren hva som er høvisk oppførsel.

Kilde

Tittel: Mer om god skikk. Eksempler på noen dårlige og verdifulle egenskaper og deres konsekvenser.
Datering: 1200-tallet
Opphav: Ukjent forfatter
Hentet fra:

Kongsspegelen. Oversettelse fra gammelnorsk av Kr.Audne i 1923, ss. 146-148

Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er modernisert.]

Mer om god skikk. Eksempler på noen dårlige og verdifulle egenskaper og deres konsekvenser.

Sønnen:

Fordi Du synes at det er snakket nok om våpnene, både om angreps- og forsvarsvåpen, og om hvordan de skal være laget, og hva slags våpen en skal bruke til enhver tid, og fordi jeg skjønner alt dette etter Deres rettledning, så vil jeg spørre og få vite om det enda er noe som Du synes det er nødvendig å snakke om, og som har å gjøre med de skikkene som en må ha i lag med storfolk eller i kongshirden.

Faren:

Ennå er det svært mange ting som en ikke kan la være å snakke om og legge merke til dersom en skal være hos kongen eller andre stormenn og der kalles en dugelig mann. Det er særlig tre ting som en trenger å passe godt på, og de er likevel i virkeligheten mest som et hele; det er kunnskap, god moral og høvisk framferd.

Det er høvisk å være blid og vennlig, hjelpsom og fintalende, å være en god kamerat sammen med og i samtale med andre menn. Og om en snakker med kvinner, å ha godt skjønn på om de er unge eller eldre, storfolk eller av noe lavere stand, slik som det både sømmer seg for dem å høre og for mannen å tale.  Likedan er det også om en snakker med menn, enten de er unge eller gamle, høye eller lave: da sømmer det seg godt å passe ordene sine slik at hver får det som passer han å få. Men i tilfelle det er spøk, da gjelder det at ordene er både fagre og sømmelige.

Det er også høvisk at en har greie på det når han talar med noen, hvem han skal bruke flertallsform til, og hvem som skal ha entallsform, hvordan en skal ha klærne sine; og det samme når en skal stå eller sitte, stå rett eller på kne.

Det er også høvisk å vite når en må la hendene sige ned og holde dem stille, eller når en skal røre hendene sine til en tjeneste, enten for seg selv eller andre, eller hvor man skal snu ansiktet og brystet, og likedan ryggen og skuldrene.

Høvisk er det også å ha god greie på når man fritt kan gå med kappe, hatt eller hette, eller når man skal la det være. Slik også når man sitter til bords, når det er man skal vente og følge med på når stormennene spiser for å være høflig, og når en kan nyte sin egen mat og drikke, slik at det er høvelig og sømmelig.

Det er også høvisk å holde seg fra all spydighet og skammelig spøk, å skjønne hva som er grovt, og akte seg vel for alt slikt.

Publisert 2. mars 2018 15:44 - Sist endret 12. mars 2020 09:49