I 1814 ble det drevet en storstilt propagandavirksomhet fra både svensk og norsk side. I Sverige var det viktig å få formidlet innholdet i Kieltraktaten til nordmennene, der Danmark måtte avstå Norge til Sverige og det norske folk ble løst fra sin ed til den danske kongen.
Gjennom flere politiske småtrykk, kalt proklamasjoner eller pamfletter, ble nordmennene oppfordret til å følge Kieltraktatens bestemmelser. Under kan du lese Karl 13. første offisielle henvendelse til det norske folk.

Kilden
| Tittel: | Proklamasjon til det norske folk, 8 februar. |
|---|---|
| Datering: | 1814 |
| Opphav: | Stockholm: Carl XIII |
| Hentet fra: | Nasjonalbiblioteket.no |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
[Kildeteksten er modernisert.]
Nordmenn!
Ved den i Kiel den 14. januar sluttede fred, har kongen av Danmark, for seg og sine etterkommere på Danmarks trone, ugjenkallelig og til evig tid avstått til oss og våre etterfølgere på Sveriges trone alle sine rettigheter og titler på kongeriket Norge, og har i følge denne avståelse løsgitt dere fra den ed, som dere har lovet Danmarks konge og krone.
Som følge av dette vil svenske tropper overtrede deres grenser. Motta dem med rolighet og tillit. De kommer som brødre, som soldater av et, etter naturens bud, felles folk. Den fremmede, som kunne true deres fosterjord, skulle vel ville røve deres eiendommer, deres rettigheter; men svenske soldater- som nedstammer fra samme forfedre som dere- vil derimot bringe dere rettigheter og frihet.
Vår General-Guvernør vil derfor høre deres mest aktede menn, for deretter å kunne forelegge oss, til vår stadfestelse, et forslag til en konstitusjon, som svarer til deres behov, og beskytter deres lykke. I forveien garanterer vi dere at grunnvollen til denne konstitusjonen skal legges på de to skjønneste rettigheter et fritt og bravt folk bør ha: Nasjonal representasjon og beskatningsrettigheter.
Nordmenn! Disse er våre hjerters ønsker, som ikke har andre hensikter enn å gjøre dere lykkelige. Vår meget elskede sønn, generalissimus over begge rikers land- og sjømakt, som i dette øyeblikk kjemper nasjoners uavhengighet og frihet, vil bære aktelse for dere, og er med hensyn til dere besjelet av samme følelser som oss. Han forplanter disse på sin sønn.
Fra nå av bør all uenighet opphøre mellom de to folkeslag, som bebor Skandinavias halvøy. Det er i enighet og i gjensidig tillit deres styrke hviler. Æreslyst over sine grenser vil de ikke ha, de vil kun ha den, å forsvare deres jord. Krigen når nå ei mere deres land. De fjell som skiller Sverige fra Norge, opphører nå å være grenser. Begge folkeslag behøver fra nå av ikke andre voller enn de har, som omgir dem, og det mot som hviler i deres bryst.
Vi har gjort alt mulig for å påskynde korntilførselen til dere. Deres nye gjenopplivede handel, deres nå åpnede havner vil understøtte våre bestrebelser, og vil bringe dere velstands-midler som i lang tid har vært savnet. I skolen svarer dere- vi tviler ikke på det- med ordens vedlikeholdelse, med den lydighet dere skylder deres nye konge, med den tillit dere bør ha til ham, og med en sann fedrelands kjærlighet til den faderlige omhu, vi ikke vil opphøre å ha for dere.
Stockholms Slott, 8. februar, 1814
CARL