Avtalen besto av to dokumenter, selve konvensjonen og en våpenstillstandsavtale. Konvensjonen innebar at Christian Frederik måtte gå av som konge og at den svenske kongen forpliktet seg til å godta den nye norske grunnloven. I en hemmelig del av avtalen lovte Christian Frederik også straks å overgi makten sin til statsrådet, som skulle styre landet frem til det var valgt en riksforsamling som kunne sluttføre unionsforhandlingene med Sverige.
Mossekonvensjonen la grunnlaget for forhandlingene om en norsk-svensk union, som ble fullført med en revidering av Grunnloven og valget av svenske Karl 13. som norsk konge den 4. november. Dette kan du lese mer om i artiklene Mossekonvensjonen og Året 1814.
Kilden
| Tittel: | Mossekonvensjonen 14. august 1814 |
|---|---|
| Datering: | 1814 |
| Opphav: | Avtale mellom kongen av Sverige og Norge inngått i Moss |
Mer informasjon om kilden
[Oversettelsen er noe modernisert.]
Konvensjon
mellom Hans Kongelige Høyhet kronprinsen av Sverige, i Hans Majestet Kongen av Sveriges navn, på den ene siden, og den norske regjeringen på den andre, sluttet under betingelse av stadfestelse, ved undertegnede på Moss den 14. August 1814.
Artikkel 1.
Hans Kongelige Høyhet Prins Christian skal straks sammenkalle Norges riksforsamling på Grunnlovens foreskrevne måte. Forsamlingen skal åpnes den siste dagen i september, eller om dette ikke er mulig, i de første åtte dager av oktober.
Artikkel 2.
Hans Majestet Kongen av Sverige skal umiddelbart forhandle med riksforsamlingen, gjennom en eller flere kommissærer, som han utnevner.
Artikkel 3.
Hans Majestet Kongen av Sverige lover å anta Grunnloven som er utarbeidet av de deputerede i riksforsamlingen på Eidsvold. Hans Majestet skal ikke foreslå andre forandringer enn de som er nødvendige for de to kongerikenes forening, og forplikter seg til ikke å foreta slike uten om i fellesskap med riksforsamlingen.
Artikkel 4.
De løftene, som Hans Majestet Kongen av Sverige har gitt til det norske folk, så vel som de som Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen har gjort i kongens navn, skal samvittighetsfullt bli oppfylt og bekreftet av Hans Majestet for den norske riksforsamling.
Artikkel 5.
Riksforsamlingen skal tre sammen i Christiania.
Artikkel 6.
Hans Majestet Kongen av Sverige erklærer at ingen skal bli forfulgt, hverken direkte eller indirekte, for meninger som strider mot de to kongerikers forening, som de hittil skulle kunne ha ytret. Sivile og militære embedsmenn, norske eller utenlandske, skal behandles med de hensyn og den velvilje, som den høyeste myndighet skylder dem. Ingen av dem skal kunne tiltales for sine meninger. De som ikke ville fortsette sin tjeneste, skal pensjoneres etter landets lover.
Artikkel 7.
Hans Majestet Kongen av Sverige skal anvende sin megling hos Hans Majestet Kongen av Danmark for å få opphevet de bestemmelser og forordninger, som er utstedt etter den 14. januar 1814, mot embedsmenn så vel som mot kongeriket Norge i alminnelighet.
Tilleggsartikkel
Hans Kongelige Høyhet Prins Christian erklærer og forplikter seg høytidelig til og tilbakegi den utøvende makt, hvormed han er bekledt, i nasjonens hender, uten noe som helst forbehold, og at det er for at oppfylle denne formalitet, at han sammenkaller riksforsamlingen.
Fra det øyeblikk, da denne er samlet, skal han fornye denne erklæring og la den bekjentgjøre i hele kongeriket, og deretter skal han forlate Norge, selv om riksforsamlingen skulle forsøke å få ham til å forlenge sitt opphold i dette land. Til bekreftelse herav skal Hans Kongelige Høyhet Prins Christian la dette løfte overlevere skriftlig, i behørig form og forsynt med hans underskrift og segl, til Hans Majestet Kongen av Sverige, så snart det lar seg gjøre. Denne artikkelen skal ikke offentliggjøres før åtte dager efter riksforsamlingens åpning.
Denne tilleggsartikkelen skal ha samme kraft og virkning, som om den var inntatt ord for ord i konvensjonen av den 14. august 1814.
Separat og hemmelig artikkel
Hans Kongelige Høyhet Prins Christian skal deretter, under et eller annet påskudd, overdra den utøvende makt til statsrådet, som skal beholde den inntil riksforsamlingens slutning eller inntil forsamlingen på en bestemt måte har uttalt seg over regjeringsformen.
Statsrådet skal utøve sine funksjoner overensstemmende med Grunnloven.
Inntil riksforsamlingen er trådt sammen, skal statsrådet undertegne de administrative dokumenter (løpende forretninger): på høyeste befaling.