De to grupperingene eller partiene på Eidsvoll var grunnleggende uenige om hvordan Norges forfatning skulle være. Den ene ønsket full selvstendighet, mens den andre mente en union med Sverige ville være det riktige.
Kilden under er et brev skrevet av Arendals representant på Eidsvoll, Alexander Christian Møller (1762-1847), til hans venn Peter Herlofsen. Her kan du lese Møllers fremstilling av uenighetene mellom de to partifraksjonene og hvordan de kom til uttrykk i diskusjonene som pågikk under arbeidet med grunnloven.
Brevet er et referat fra debattene den 18.april 1814 og tar for seg partienes syn både på Norges finansielle situasjon og på selve selvstendighetsspørsmålet.
Kilden
| Tittel: | Brev fra Alexander Christian Møller til Peter Herlofsen |
|---|---|
| Datering: | 1814 |
| Opphav: | Alexander Christian Møller, Arendals representant på Eidsvoll i 1814 |
| Hentet fra: | Nielsen, Yngvar: Bidrag til Norges Historie i 1814: Afhandlinger og Aktstykker. 1 . Christiania: Den norske historiske forening, 1882, s. 333. |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
[Kildeutdraget er noe modernisert og forkortet.]
Hejret Gård på Eidsvoll den 23. april 1814
Gode venn!
Den 18. skjedde et nytt valg av presidenter- Oberst Hegermann ble president og Sorenskriver Falsen vise-president. Etter at sekretæren hadde opplest det som forrige dag var passert, og hva, som for denne dag skulle foretas, fremsa Falsen en tale hvor det forekom følgende 3 hovedpunkter som han ønsket at forsamlingen ville ta under debattering og til stemming.
Det første var at det måtte bli utvalgt en komite av 9 personer til å undersøke statens finanser. Det andre at en lovkommisjon bestående av 5 personer måtte utvelges enten av forsamlingens medlemmer, eller av andre bekjente dugelige menn, som kunde påta seg å revidere og beriktige alle hittil gjeldende lover i samhold med den nye konstitusjonens prinsipper. Det tredje at forsamlingen ville bestemme om ikke riksdagsforsamlingen skulle ansees som oppløst og tilendebrakt når den nye konstitusjonen var ferdig og antatt, og kongen valgt.
Debattene over det første og tredje punkt ble ført med mye heftighet og varme. De to partier som nå virkelig både i ord og gjerninger har åpenbart seg, var av høyst forskjellige meninger over disse punktene. Det ene partiet, som kalles det svenske, eller kanskje riktigere Uselvstendighetspartiet, fordi de antar det som en umulighet at Norge kan bli selvstendig, påstod, med Wergeland, Wedel og Løvenskiold i spissen, at finanskomiteen med det samme skulle bemyndiges til å undersøke landets stilling i forhold til de utenlandske maktene, fornemmelig Sverige, Danmark, England og Russland, og at den i denne sammenheng skulle kunne be om regjeringens erklæring om hva den i dette tilfelle måtte være vitende om, likesom de også kunne be om alle dokumenter og papirer forelagt, som de i denne henseende var i besittelse av.
Ved denne handling trodde de, å bringe det dertil, at Falsens tredje forslag, som siktet til at vi skulle erkjenne oss for et selvstendig folk, ikke skulle gå igjennom når det kom til avgjørelse. For var konstitusjonen antatt og en konge valgt, så hadde riksforsamlingen for denne gang ikke mere å gjøre, og vår stat erklært for selvstendig uten at representantene foregående hadde undersøkt enten muligheten av, eller midlerne hvorved, denne selvstendighet kunde bevirkes, som bygget på en vaklende og lett forgjengelig grunn snart kunne bringe oss inn i en enda større elendighet og meget mer innviklet forfatning.
Prinsens, eller rettere sagt Selvstendighetspartiet, med Sverderup, Falsen, Dirchs, Rein etc. i spissen, tror at vi enda har midler til, og kraft nok, for å bevirke denne selvstendighet. De sier at dersom borgerne har det rette fedrelandssinn så har de formue nok til å komme staten til hjelp; når de kun ville gjøre oppofrelse i forhold hertil- og at nøden i det hele langt fra ikke er så stor, som den avmåles, det er kun arbeidsklassen, og de formuende borgere, som mest gir seg for nød og elendighet.
Rein holdt en meget god og kraftfuld Tale i denne Anledning. Det kom nå til stemmeavgjørelsen og forslagets tredje punkt gikk igjennom likesom de 2 andre. Finanskomiten skulle alene blot undersøke finansene, om statens forhold i henseende til de øvrige stater, ble intet motiveret.
Deres hengivne venn Møller.