Kongressmøte om kvinners rett til arbeid

Kilden

Mer informasjon om kilden

[Modernisert og forkortet kildetekst]

Fra Drammen og Distriktsfaglige Samorganisasjon forelå følgende forslag:

Fagkongressen pålegger de fagorganiserte arbeidere og deres tillitsmenn å motarbeide at det i hjem hvor det ikke er nødvendig for familiens eksistens, at både mann og hustru tar fast arbeide.  Vi pålegger også de fagorganiserte i sitt arbeid gjennom de politiske partier å arbeide i samme retning. Der hvor fagorganiserte arbeidere deltar i kommune- og bystyrer pålegges de det samme.

Landsorganisasjonens sekretariat pålegges å sende krav i samme retning til regjeringen, således at pensjonister som faller for aldersgrensen ikke tillates å fortsette i sine stillinger lengre.

Håre: Når spørsmålet ble tatt opp i Drammens Samorganisasjon, var det på grunn av den store arbeidsløsheten. Dette dobbeltarbeidet, hvor både mann og hustru er i arbeid, er et urimelig forhold og til skade for klassen. Det er nødvendig å få angitt retningslinjer for organisasjonen på dette område under de økonomisk vanskelige forhold som store deler av arbeiderne i dag lever under.

[...]

Håre: Det er ikke nød som gjør at både mann og hustru tar arbeid– det er for at man vil ha begge beina opp i grøtfatet. Det er saken.

L. Engen: Jeg tror ikke en kongressbeslutning vil virke noe særlig her; det blir med det, som med så meget annet, at det blir ikke respektert. Haare glemmer at vi har barnevoktere ved jernbanen på en lønn av 2500 kroner året. De kan ikke klare seg. Det finnes en del barnevoktere på høyfjellet hvor kona har en liten stasjon å sysle med, og som hun får noen usle kroner for. Skal vi gå i rette med den familie for det?

Halid. Johnsen: Det forholder seg ikke som Haare fremstiller det. Som forslaget er formet, vil det være en uhyrlighet å vedta. Hvis forslagsstilleren ikke vil forandre det dithen at det tar sikte på dobbeltarbeidet der hvor det ikke er nødvendig, bør det stemmes ned.

Haare: Selvfølgelig er det forutsetningen. Det ligger også i forslaget.

Johnsen: Det fremgikk ikke av premissene.

Haugrønning: Jeg vil stemme for forslaget fra Drammen. I papirindustrien er det gjerne de best lønnede arbeidere, som også har sin hustru i arbeid.

[...]

Rudlang: [...] Men ser man på den utforming forslaget har fått, tror jeg det vil ramme noe urettferdig. Hvem skal avgjøre om det er "nødvendig" for vedkommende families eksistens at mann og kone har arbeide? Noe annet er det med de forskjellige dobbeltstillinger i staten og kommunene, som påviselig ikke er nødvendige. De burde være forbudt. Jeg er nærmest for å oversende saken til foreningene eller forbundene. Men jeg kan ikke stemme for forslaget, selv om jeg er enig i tanken.

Enok Rasmussen: Forslaget er naturligvis fremsatt ut fra de erfaringer man har hatt i vedkommende distrikt. Men forholdene kan være forskjellig. På mange steder i landet er det sesongarbeid, slik som i hermetikkindustrien, og det ville være ganske urimelig å nekte hustruene å ta dette arbeide. Forslaget bør heller henlegges.

[...]

Ved voteringen ble forslaget fra Drammens faglige Samorganisasjon med den gjorte endring vedtatt mot få stemmer.

Les original kildetekst

Fra Drammen og Distr. faglige Samorganisasjon forelå følgende forslag:

Fagkongressen pålegger de fagorganiserte arbeidere og deres tillitsmenn å motarbeide, at det i sådanne hjem hvor det ikke er nødvendig for familiens eksistens, at både mann og hustru tar fast arbeide. Likeså at det pålegges de fagorganiserte i sitt arbeide gjennem de politiske partier å arbeide i samme retning. Der hvor fagorganiserte arbeidere deltar i kommune- og bystyrer pålegges de det samme.

Landsorganisasjonens sekretariat pålegges å sende krav i samme retning til regjeringen, således at pensjonister der faller for aldersgrensen ikke tillates å fortsette i sine stillinger lengere. –

Håre: Når spørsmålet blev optatt i Drammens Samorganisasjon, var det på grunn av den store arbeidsløshet. Dette dobbeltarbeide, hvor både mann og hustru er i erhverv, er et urimelig forhold og til skade for klassen. Det er nødvendig å få angitt retningslinjer for organisasjonen på dette område under de økonomisk vanskelige forhold hvorunder store deler av arbeiderne idag lever.

Chr. Syvertsen henstillet at saken blev utsatt til man kom til dyrtidsspørsmålet, da det var innsendt et lignende forslag fra Oslo.

Ordstyreren refererte forslaget fra Teigen om at forslaget ikke gav anledning til nogen uttalelse av kongressen.

Akselsen: Jeg er av den opfatning at saken i første rekke hører hjemme i forbundene. For Papirindustriarbeiderforbundet er den sak allerede ordnet.

Teigen: At det system som omtales i forslaget, er utbredt i en grad som virker til skade, tror jeg man kan være enig om. Spørsmålet har på det nøieste forbindelse med hele arbeiderklassens økonomiske stilling. Men forslaget griper samtidig inn på felter hvor den faglige organisasjon har liten innflytelse. Jeg mener derfor at forslaget, med den ramme det har fått, er lite egnet til å vedtas her. Men det bør heller ikke nedvoteres; det kunde bli misforstått. Jeg har derfor valgt den form å foreslå at saken på en måte henlegges, ved at vi ikke fatter nogen uttalelse.

Håre: Det er ikke nød som gjør at mann og hustru tar arbeide på én gang – det er for at man vil ha begge beina op i grøtfatet. Det er saken.

L. Engen: Jeg tror ikke en kongressbeslutning vil virke noget synderlig her; det blir med det, som med så meget annet, at det blir ikke respektert. Haare glemmer at vi har barnevoktere ved jernbanen på en lønn av 2500 kroner året. De kan ikke klare sig. Det finnes en del barnevoktere på høifjellet hvor kona har en liten stasjon å sysle med, og som hun får nogen usle kroner for. Skal vi gå i rette med den familie for det?

Halid. Johnsen: Det forholder sig ikke som Haare fremstiller det. Som forslaget er formet, vil det være en uhyrlighet å vedta. Hvis forslagsstilleren ikke vil forandre det dithen at det tar sikte på dobbeltarbeidet der hvor det ikke er nødvendig, bør det stemmes ned.

Haare: Selvfølgelig er det forutsetningen. Det ligger også i forslaget.

Johnsen: Det fremgikk ikke av premissene.

Haugrønning: Jeg vil stemme for forslaget fra Drammen. I papirindustrien er det gjerne de best lønnede arbeidere, som har sin hustru i arbeide på samme tid.

Eugen Johansen: Også jeg vil anbefale forslaget, så nær som siste avsnitt, hvor det heter at man skal sende krav til regjeringen angående de pensjonister som faller for aldersgrensen. Det bør henstilles til fagorganisasjonene spesielt i etatene, at man ikke oprettholder slike dobbeltstillinger. Jeg tror man skal legge den gode vilje i forslaget som det er riktig å gjøre.

Ordstyreren refererte følgende forslag fra Hulbak og Hj. Haraldsen:

Kongressen henstiller til de enkelte fagforeninger å behandle forslaget. –

Lystad: Kongressen kan ikke avvise saken, men det bør henstille til samorganisasjonene, likesom til de respektive myndigheter, å søke å komme vekk fra de forhold som i denne henseende kan være uholdbare.

Bratvold: Er det noget område hvor samorganisasjonene skulde ha utviklingsmuligheter, er det her – å øve regulerende innflytelse slik at de flest mulige arbeidere får beskjeftigelse. Jeg vil si til papirarbeidernes ros, at de har tatt den sak op i distriktene og her gjort noget også. Forbundet har siden kunnet ta den op med Arbeidsgiverforeningen til løsning og fått arbeidsgiverne til å gå med på en ordning som vi mener er tilfredsstillende – foreløbig – for oss. Ordningen skal praktiseres ett år. Men samorganisasjonenes representanter her vil skyte også dette arbeide over på ledelsen. Det er en falitterklæring, som bekrefter hvad jeg tidligere har uttalt om den sak.

Rudlang: Det er vel riktig hvad det er fremholdt av distriktsorganisasjonen i Drammen, at det på dette felt er noget å gjøre. Men ser man på den utformning forslaget har fått, tror jeg det vil ramme noget urettferdig. Hvem skal avgjøre om det er "nødvendig" for vedkommende families eksistens at mann og kone har arbeide? Noget annet er det med de forskjellige dobbeltstillinger i staten og kommunene, som påviselig ikke er nødvendige. De burde være forbudt. Jeg er nærmest for å oversende saken til foreningene eller forbundene. Men jeg kan ikke stemme for forslaget, tross jeg er enig i tanken.

Enok Rasmussen: Forslaget er naturligvis fremsatt ut fra de erfaringer man har hatt i vedkommende distrikt. Men forholdene kan være forskjellig. På mange steder i landet er det sesongarbeide, således i hermetikkindustrien, og det vilde være ganske urimelig å nekte hustruene å ta dette arbeide. Forslaget bør heller henlegges.

Kregnes: Bratvold gjorde en omgående bevegelse for å vrenge på det. Landsorganisasjonen kan ikke undlate å ta stilling ved å henskyte det ene og det annet til samorganisasjonene. Men samorganisasjonene skal i dette og andre tilfelle være med på å sette ut i livet de paroler kongressen gir. Jeg vil stemme for de to første punkter i forslaget; det siste har jeg liten tro på. Vi skal gi uttrykk for arbeidernes mening på arbeidsplassen, og stort sett er arbeiderne enige her.

Arntsen: Det er sagt at det er upraktisk å vedta en beslutning på kongressen om dette. Jeg vil da peke på at det er et nytt spørsmål, som her er kommet op. Og hvorfor? Det er på grunn av den veldige arbeidsløshet. De fagorganiserte arbeidere har sett på forholdene slik som de er fremstillet her. Vi har pensjonerte jernbanefolk f.eks. som søker stilling og derved fortrenger andre. Det må være galt. Men på grunn av den motstand som er reist nettop mot siste punkt i forslaget, har Haare gatt med på å stryke dette. For øvrig oprettholdes forslaget uforandret.

Teigen: Det kan intet være i veien for å vedta forslaget, når siste del går ut. Jeg tar dermed mitt forslag tilbake.

Ved voteringen blev forslaget fra Drammens faglige Samorganisasjon med den gjorte endring vedtatt mot få stemmer.