Christian Vs norske lov – om drap

Kildeintroduksjon

Hva var straffen for drap på midten av 1600-tallet?

Christian den femtes Norske Lov, vanligvis omtalt som Norske Lov, er en lovsamling som Christian V, konge av Danmark og Norge, utstette for Norge i 1687. Norske Lov var et fullstendig lovverk som omfatter alle rettsområder.

Lovverket avløste Christian den fjerdes norske lov, som ble innført i 1604. Sistnevnte var i hovedsak en dansk oversettelse av Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, mens Norske Lov var et helt nytt lovverk. Den var basert på Christian den femtes Danske Lov, som ble utgitt i 1683.

Deler av Norske Lov ble avløst av Grunnloven i 1814, mens straffelovene gjaldt helt til den nye kriminalloven av 1842. Noen få av bestemmelsene fra Norske Lov gjelder fortsatt, blant annet plikten til å holde avtaler.

I kildeutdraget under kan du lese om hva som ble regnet for drap og hva strafferammene var for dette.

Christian V. Konge i Danmark-Norge fra 1670-1699

Kilden

Tittel: Christian den femtes Norske Lov, bok 6, kap. 6, art. 1, 7-8, 17-19, 21. Om drap
Datering: 1687
Opphav: Christian V, konge av Norge og Danmark
Hentet fra: Kong Christian Den Femtis Norske Lov. Kiøbenhavn, 1687, s. 916-927
Rettigheter:

CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er modernisert.]

 

1 Art.

Den som dreper en annen, og det ikke skjer av våde eller nødverge, bøter liv for liv, og enten han utstår sin straff eller rømmer, så han ikke kan finnes eller pågripes, og dømmes fredløs, da skal hans hovedlodd [arv], unntatt jord, være forbrutt. [Den ene] halvdelen [går til] til den dreptes neste arvinger og [den andre] halvdelen til hans herskap.

7.

Lettferdige kvinnfolk som ombringer sine fostre skal miste sin hals, og deres hoder settes på en stake.

8.

Blir noe lettferdig kvinnfolk med barn, og omgår sin barnefødsel i dølgsmål [hemmelighet], og ikke bruker de ordentlige beskikkede midler som kunne betjene henne og fosteret i sådant tilfelle, og samme barn blir borte, eller påstås å være dødfødt eller på andre måter forkommet, da skal hun anses så som hun med vilje har ombragt sitt foster.

17.

Skjer et drap av noen i villelse og raseri, da bør han ei straffes på livet, men av sin formue som han har, eller deretter kan bekomme, gi full mannebot tre ganger atten lodd sølv til den dødes arvinger.

18.

Det samme gjelder og om drap som begås av barn som ei er sine fulle ti år.

19.

Dreper den som er mellom ti og fjorten år en annen, har [han] forbrutt sin hovedlodd til den dødes arvinger og sitt herskap, og straffes med ris på kroppen. Men er samme barn ellers kjent for ulydighet og skalkhet [ondskap, listighet], da bør han settes til trellearbeid på livstid hvor han hendømmes.

21.

Den som ombringer seg selv har forbrutt sin hovedlodd til sitt herskap, og må ei begraves i kirken eller på kirkegård, med mindre han gjør det i sykdom og raseri.

Les original kildetekst

Les hele Christian V norske lov.

Publisert 11. apr. 2018 13:33 - Sist endret 12. mars 2020 09:39