Barn på reise- og flyttefot

Helgenlegender og mirakelsamlinger fra Norden inneholder mange fortellinger om barn som hadde opplevelser fra en større verden enn den hjemlige.

Barn på pilegrimsreiser i Norge

Beskrivelsene finnes først og fremst i tekster skrevet om helgeners liv, og i fortellinger om mirakler som helgenene ble sagt å ha utført, etter sin død. Disse fortellingene ble skrevet i høymiddelalderen og senmiddelalderen. I kildene er pilegrimsreisen den vanligste formen for reise.

Passio Olavi handler om Olav den Hellige, og den inneholder flere fortellinger om barn som kom til Nidaros (dagens Trondheim) for å søke helbredelse eller som dro dit for å takke for hjelp de allerede hadde fått.

Barnehistorier

Fortellingene gir innsikt i flere forhold. For eksempel at mange av dem kom fra nærområdet, slik som sønnen til bonden Tor som kom til Nidarosdomen sammen med sin far for å be Olav om hjelp. Gutten er beskrevet med knær som var buet slik at føttene bøyde seg opp mot leggene, slik at selv en kort reise ville ha vært en utfordring.

Andre ganger hører vi hva barna gjorde vel fremme i Nidaros. Den syke gutten Karl ankom Nidaros sammen med mor og sine brødre og ble lagt inn på hospitalet som fantes i tilknytning til Nidarosdomen.

Vi får også opplysninger om lengden på oppholdet. Om en stum gutt som ble helbredet, fortelles det for eksempel at han ble i byen en lang stund etterpå.

Pilegrimsreiser til Sverige og Danmark

I mirakelsamlingene til andre nordiske helgener finner vi også fortellinger om norske barn på pilegrimsreiser. I en av flere samlinger av mirakler utført av Birgitta av Vadstena kan vi lese om Torunn og hennes mor:

Det skjedde på gården Nykheim i Haugvaldstad sogn, Stavanger stift, i Norge, at den tolv år gamle Torunn, datter av enken Isa, led av at huden vokste seg rød og meget tykk over øynene hennes. Av dette ble hun fullstendig blindet i et helt år, og heller ikke legekunst kunne fjerne veksten. Da moren så dette, lovet hun å valfarte til Guds tjenerinne sammen med jenta, og straks forsvant hevelsen fra ansiktet som voks for ilden, og jenta fikk igjen sitt klare syn. Denne kvinnen og hennes datter fortalte oss dette på Kristi himmelfartsdag.

Vi vet ikke når de dro av gårde, men teksten forteller at de var framme i Vadstena til Kristi himmelfartsdag den 22. mai 1376. Avhengig av ruten de valgte, var dette en vandring på 70 til 90 mil som må ha tatt lang tid.

Det finnes også eksempler på at foreldre eller andre voksne lover å ta med barn på reiser til pilegrimsmål. I miraklelsamlingen om den danske kongen og helgenen Erik Plovpenning hører vi om ei norsk jente kalt Ingeborg:

I vår herres år 1271 ble Ingeborg av Torpa i Oslo stift brent og døde mens moren Helena var fraværende. Etter å ha kastet lodd mellom Olav og Erik, hvor de seks første gikk til Erik, ble det avlagt et løfte til den hellige Erik. Natten etter, etter sju dager, ble datteren gjenopplivet og dro sammen med moren til Ringsted. På kronen av hodet hennes var beviset på forbrenningen tydelig.

Selv om Ingeborg og hennes mor bodde i Norge, vitner fortellingen om at de var kjent med, og gjerne valgte, pilegrimsmål i resten av Norden. Det kan reflektere tette forbindelser mellom de nordiske landene.

Barn i viking og på handelsreiser

I legendene til norske helgener finner vi eksempler på barn og ungdom som reiser enda lenger. Den unge Olav den hellige dro i viking da han var 12 år gammel og innen han var 15 år gammel hadde han vært i Russland, Estland, Sverige, Danmark, Finland og England.

I Sankt Halvards helgenbiografi fortelles det at han hjalp sin far med handel da han var ung og ledet en vellykket forretningsreise til Gotland. Der ble Halvard invitert til et måltid hos den rike mannen Botvid på grunn av sitt tillitvekkende utseende. Hos Botvid solgte han ikke bare alle varene han hadde med, men fikk også en mengde gaver og alt han trengte for en trygg reise hjem. 

Barn som flytter

I en engelsk mirakelsamling hører vi om en munk i klosteret i Ramsey som hadde med seg en døv gutt fra Norge:

[M]unken hadde med seg en gutt som hadde vært døv lenge, men som han absolutt elsket. For sannelig hadde han tatt ham med seg fra sitt eget land, Norge, og adoptert ham til sin sønn. Han sørget med gutten over prøvelsen, like mye som om han led den selv, og han sluttet aldri å hamre den velsignede Ivos ører med en bønn for guttens hørsel. En dag falt gutten på kne blant de svake i klosterets hall som ventet på St. Ivos hjelp. Og da han hadde ligget en stund som om han sov, og det hadde strømmet puss fra ørene hans, fikk han hørselen tilbake og reiste seg i god behold.

Fra, Miracula S. Ivonis, Goscelin av Saint-Bertin / MS Bodl .285

Barn flyttet også til Norge fra resten av Norden. I sagaen til den islandske biskophelgenen Jon Ogmundsson fortelles det at Jons mor, Thorgerd Egilsdotter, tilbrakte deler av barndommen i Norge. Da Thorgerd var 8 år gammel feiret hun jul ved kongens bord og satt sammen med sin mor og dronningen.

Fortellingene i de skriftlige kildene om barn som flytter, støttes opp av arkeologiske funn. I England har vitenskapelige undersøkelser av gravfunn og skjelettenes tenner vist at barn og ungdom flyttet fra Norge til England. Sannsynligvis var de med i grupper som dro i viking i tidlig middelalder. 

En undersøkelse av skjeletter på gravplasser sentralt i Nidaros, Norges viktigste pilegrimsmål, viste at så mange som 36 % av de undersøkte individene hadde flyttet i løpet av barndommen, de fleste innad i Norge eller Norden.

Reisen som læringsarena

Barn på pilegrimsferd fikk kunnskap om de hellige stedene og ritualene knyttet til dem. Barn brakte gaver til helgeners altre, de observerte messer og liturgiske bønner i kirker og katedraler, de lyttet til prekener og taler, og de var til stede på religiøse prosesjoner og festivaler.

De fleste helgenaltrene og relikviene etter nordiske helgener fantes i byer eller ved større klosteranlegg, steder hvor det ikke bodde mange barn. På reisene møtte barna, trolig for første gang, monumental arkitektur, praktfulle kunstverk og store grupper av forskjellige mennesker med ulik bakgrunn og opprinnelse, ulik status, ulike dialekter og språk.

Reiser var en arena for opplevelser, sosialisering og læring som ga formative opplevelser. Da som nå.