Streik

I april 2023 var det konflikt i arbeidslivet. LO/YS og NHO ble ikke enige i årets lønnsoppgjør, og LO tok ut ca 25 000 arbeidstakere i streik.

9 politimenn i uniform oppstilt ved siden av en pansret bil

Denne farkosten ble kalt «panserbilen» og var i bruk av politiet i Bergen på 1920-tallet. «Pansringen» var hjemmesnekret og bilen ble brukt for å presse mennesker som stimlet sammen bort fra gatene ved streik og opptøyer. Foto: Ukjent/Norsk rettsmuseum

Hvordan ser konfliktnivået ut når vi går hundre år tilbake i historien? Hvorfor oppstod konfliktene? Hvordan var forholdet mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne da? Når og hvorfor mente partene i arbeidslivet til slutt at de hadde mer å tjene på å samarbeide?  

Kan vi se noen paralleller mellom det som skjedde da, og det som skjer nå? 

Artikler

De harde trettiåra

«De harde trettiåra» ble i flere tiår etterpå brukt som et argument for å slutte opp om Arbeiderpartiet. Men hvordan var egentlig disse åra for nordmenn?

Fra gatekamper til faste forhandlinger

Arbeidskonfliktene i mellomkrigstiden satte spor som preger det norske samfunnet den dag i dag.

Arbeiderbevegelsen ‒ reform, revolusjon og ny reformisme

Ved stiftelsen i 1887 var Det norske Arbeiderparti (DNA) en politisk sekt. Omkring 1935 var det blitt landets sterkeste folkebevegelse og politiske kraft.

En gruppe mennesker står på en lenseport
Under lockouten i 1931 kom det 8. juni til masseslagsmål på Menstad ved Skien, der Norsk Hydro hadde engasjert en gruppe arbeidere på spesialkontrakt. Bruken av kontraktarbeidere la ved på bålet til fagbevegelsen, og 8. juni marsjerte et demonstrasjonstog til Menstad lasteplass og kom i konflikt med politiet. Allerede et par dager tidligere, 5. juni, hadde det kommet til åpen kamp ved Skotfoss sluser nordvest for Menstad. Foto: NTB arkiv/Scanpix

Kilder

Hovedavtalen mellom LO og NHO

Arbeidskonfliktene i mellomkrigstida tvang partene til forhandlingsbordet. Hovedavtalen i 1935 bidro til å skape ordnede forhold i arbeidslivet, og kalles gjerne Arbeidslivets grunnlov

Podkast

Norges vei til rikdom: Jobbetid og dyrtid

Det unge, selvstendige Norge var nøytralt, men ble hardt rammet av første verdenskrig. Gjennom 1920-åra var Norge inne i sin verste finanskrise da myndighetene ville få pengeverdien til sølvparinivå. Den økonomiske veksten var lav og ledigheten høy under paripolitikken

Norges vei til rikdom: Tredveåra - Hvor harde?

Arbeidsledighet og nød preget tredveåra verden over, men hvor harde var disse årene egentlig i Norge? Tall viser at det var økonomisk vekst gjennom perioden. I en tid med arbeidsledighet og lave eksporttall sørget små produsenter av varer for et hjemlig marked til å holde hjulene i gang.

Norges vei til rikdom: Den nordiske modellen

Norge og Sverige er tilsynelatende like land. Hvilke økonomiske veier har landene tatt, som både har gitt svært ulike økonomiske fundament, men rikdom og velstand for begge? En fordeling av godene gjennom velferdsstaten er et av kjennetegnene på “Den nordiske modellen”.