I 1918 ble åtte timers arbeidsdag innført og "fritid" ble et fenomen. Skjønt, for dem med jordbruk som levevei, var og er sommeren fortsatt en ganske travel tid.
Velstandsøkning og faglig kamp førte også til betalt ferie for nesten alle utover på 1930-tallet. Hva brukte nordmenn all denne nyvunne fritiden til?
Tid til overs – fri tid
I det gamle bondehusholdet glei arbeid, pauser og fritid over i hverandre. Fritid fikk folk i Norge først etter 1918.
Sol, sommer, sjø: kystturisme
Badelivet slik vi kjenner det i dag, oppstod i mellomkrigstiden. Unge mennesker søkte flokkevis til stranda, som ble et tempel for kroppsdyrking og soltilbedelse.
Fritid i ufrihet
Det var mangel på det meste under krigen, men ikke på ting å gjøre etter arbeidsdagens slutt. Hverdagslivet var fullt av utfordringer, og fritidsproblemer var få forunt.
Bilismen slår gjennom
Personbilen ble et vanlig syn i Norge mellom 1950 og 1970. Den endret reisevaner, måten varer ble fraktet på, hvor folk bodde, og hva de gjorde på fritiden.
Modernisering og miljøbelastning
I 1960- og 1970-årene kom kortere daglig arbeidstid, femdagersuke og lengre ferier. Det bidro til at folk brukte mer penger på fritidssysler. Den nye livsformen belastet naturen på flere måter.
Christiania Tivoli i et klassesamfunn
Før innføring av åtte timers dag og betalte ferier brukte også nordmenn tiden utenfor arbeidet aktivt. I 1877 åpnet Christiania Tivoli, et underholdningssted som som fungerte som en av få møteplasser for alle samfunnslag i hovedstaden.
Bonus
Podkast: Turister i middelalderen
Også i middelalderen satte folk av tid til å reise, men da med andre motiver enn dagens turister. To professorer syklet i fotsporene til den islandske abbeden Nikolas som skrev en reisehåndbok fra sin ferd gjennom Europa. Lytt til en samtale fra radioserien "Middelalderen og oss" om professorenes sykkeltur, pilgrimer og reising som fenomen.