I 1895 opprettet den svenske dynamittprodusenten og kosmopolitten Alfred Nobel en fredspris i testamentet sitt, og bestemte at den skulle deles ut av en komité oppnevnt av det norske Stortinget. Fire andre priser - for fysikk, kjemi, medisin og litteratur - skulle organiseres av svenske institusjoner.
Hvorfor ble Norge valgt til å dele ut fredsprisen? Hvilke nordmenn har spilt en aktiv rolle i internasjonalt fredsarbeid, og hvordan har norsk utenrikspolitikk tatt sikte på å skape fred, stabilitet og sikre menneskerettigheter?
Nobels fredspris – en nasjonal ressurs?
Nobelkomiteen var et sentrum for utenrikspolitisk tenkning i Norge i de første tiårene etter selvstendigheten i 1905. Miljøet rundt komiteen representerte en liten, nasjonal utenrikspolitisk elite.
Christian Lous Lange – den «glemte» fredsprisvinneren
Få nordmenn har hatt et så bredt og langvarig internasjonalt fredsengasjement som Christian Lous Lange. Ingen annen vinner av Nobels fredspris står like sentralt i prisens historie.
Nansens internasjonale engasjement
Etter første verdenskrig ble Fridtjof Nansen et av de fremste symbolene i Europa på fredsarbeid og humanitært arbeid. Dette står i kontrast til Nansens posisjon som nasjonalhelt i Norge etter sine polferder.
En norsk generalsekretær i FN
En nordmann skulle lede arbeidet for fredelig internasjonalt samarbeid etter andre verdenskrig. Men etter sju år som FNs generalsekretær så Trygve Lie ingen annen utvei enn å si opp.
Norsk utviklingshjelp: Internasjonal bakgrunn og én-prosentmålet
Norsk bistandspolitikk bygget på utbredte forestillinger, i partiene og i opinionen, om at hjelp til fattige land var moralsk riktig og viktig for den økonomiske utvikling av de fattige land i sør. Den bygget også på forestillinger om at økonomisk vekst og utvikling var en forutsetning for en mer fredelig verdensorden og at økonomisk vekst ga bedre vilkår for menneskerettigheter.
Norge – verdensmester i menneskerettigheter?
Menneskerettigheter ble viktig i norsk utenrikspolitikk fra slutten av 1970-tallet. Men det var ikke alltid enkelt å arbeide for å utbre respekt for disse.
Oslo-avtalen
Fredsmekling ble en norsk eksportvare med Oslo-avtalen i 1993. Men avtalen skapte ingen varig fred.
