Var det gitt at Norge skulle bli med i NATO i 1949? Fantes det andre alternativ? Hvilke utfordringer har alliansen hatt fra opprettelsen til i dag, og hva slags kritikk har den blitt møtt med i Norge?
Les et utvalg artikler om Norge og NATO på Norgeshistorie:
"Brobyggingspolitikken"
Begrepet «brobygging» brukes ofte for å beskrive norsk utenrikspolitikk fra annen verdenskrigs sluttfase til den begynnende vestorienteringen i 1948. Selv om begrepet kan misforstås, har det fått en etablert plass i norsk historieskriving.
Utenrikspolitisk opposisjon 1946-1952
Gjenoppbygningen av Norge etter annen verdenskrig forsterket de økonomiske og sikkerhetspolitiske båndene til de vestlige stormaktene. Opposisjon mot den vestorienterte utenrikspolitikken oppstod i deler av alle partier.
Kråkerøytalen
Talen til Gerhardsen på Kråkerøya i 1948 ble et vendepunkt i norsk utenrikspolitisk historie. Etter denne oppga politisk ledelse brobyggingen mellom øst og vest, og valgte side.
NATO-medlemskap og blokkpolitikk
I 1949 søkte Norge trygghet i en spenningsfylt verden gjennom samarbeid med USA, Canada og en rekke land i Vest-Europa. Fellesskapet fikk navnet NATO og innebar et tydelig brudd i norsk utenrikspolitikk.
Atomfrykt
Frykten for atomkrig fulgte den norske befolkningen under den kalde krigen. Flere hundre tusen nordmenn engasjerte seg i protestene mot atomkappløpet. Samtidig var atomvåpnene en viktig del av NATOs, og dermed Norges, forsvarsstrategi.
NATOs dobbeltvedtak
NATO vedtok i 1979 å plassere ut kjernefysiske raketter i Europa og samtidig forhandle med Sovjetunionen om atomnedrustning. Dette dobbeltvedtaket skapte intens debatt i Norge i tiåret som fulgte.
Utenriks- og sikkerhetspolitikken siden 1970
Norsk utenrikspolitikk etter 1970 fulgte i sporene som ble etablert etter 1945: Samarbeid med vestmaktene, avstand til europeisk integrasjon og et sterkt engasjement i fattige land. Oljerikdommen og slutten på den kalde krigen la til nye dimensjoner.
