Betydningen av seksualitet og seksuelle symboler er et aspekt ved jernalderen som har fått økt oppmerksomhet de siste tiårene. Seksualiserte uttrykk finnes i mange typer materiell kultur fra eldre og yngre jernalder, for eksempel i fallosfigurer av ulik utforming. Også i de senere, skriftlige kildene treffer vi på ulike seksualiserte historier.
Felles for en del av disse kildene er at de viser en kobling mellom eros og død. Ble seksualitet sett på som en mulig portal til den andre siden?
Fallossteiner – markering av makt og potens?
Fallossteinene, kjent fra kystområdene fra Rogaland til Nordland, gir oss et innblikk i koblingen mellom død og seksuelle symboler. Tidligere ble disse datert til yngre romertid og folkevandringstid, men i dag argumenterer forskere for at steinene kan være yngre, fra merovingertid/vikingtid.
Steinene er hugget ut i kvartsitt, og de finnes i ulike former og størrelser, med og uten dekor. Noen er naturtro, mens andre er grovt formet uten detaljer.
Mange av steinene har blitt flyttet, og vi vet derfor ikke hvor de opprinnelig stod. Men noen av steinene er funnet på sin opprinnelige plass, på gravhauger. De utgjør derfor en kobling mellom markeringer for de døde, gravhaugen, og seksualitet og potens.
Å dele seng med de døde
De skriftlige kildene fra tidlig middelalder uttrykker også en kobling mellom død og seksualitet. Religionshistorikeren Gro Steinsland har påpekt at døden gjentatte ganger blir beskrevet som en erotisk reise eller et erotisk møte, og Hel – dødens gudinne – som en kvinne som venter på å få omfavne de døde.
I et heltekvad om kongen Helge Hundingsbane fortelles det om Helge som er død, men lever en slags skyggetilværelse i gravhaugen. Hans kone Sigrun går inn i haugen til sin døde mann og taler med ham. Hun kysser ham og rer opp seng til dem i gravhaugen (i Ludvig Holm-Olsens språkdrakt):
Her har jeg redd
ditt leie, Helge,
her kan du sove
sorgløst, Ylving:
jeg sovner, fyrste,
i favnen din,
som lå jeg trygt
hos levende vennen.
Øyenvitneskildring av en vikingbegravelse
Også i den eneste øyenvitneskildringen vi har av en skipsbegravelse fra vikingtiden, forekommer det seksualiserte handlinger i forbindelse med døderitualene.
Ahmad Ibn Fadlan, en utsending fra Det arabiske kalifatet, traff det som antagelig var svenske vikinger, i dagens Russland i år 922. Han observerte og beskrev et langt og komplekst begravelsesritual som ble utført da vikingenes høvding døde. Han forteller om en ung slavejente som skal følge høvdingen inn i døden, ifølge teksten frivillig, men vi vet ikke hva slags press hun ble utsatt for.
Mot slutten av ritualet blir hun drept og lagt i graven sammen med høvdingen. Før den tid har den døde høvdingens menn samleie med henne etter tur. Etter hvert samleie sier hver mann til henne: «Fortell din mester [høvdingen som venter i dødsriket] at jeg gjorde dette av kjærlighet til ham».
Etter de seksualiserte ritualene blir kvinnen løftet over en konstruksjon som ligner en dørkarm. Hun blir løftet over portalen tre ganger, og slik skal hun kunne skue inn i dødsriket. Kvinnen avslutter med å si: «Jeg ser den døde høvdingen, og han kaller på meg. Ta meg til ham». Deretter begynner den siste rituelle sekvensen, hvor kvinnen til slutt blir drept i gravkammeret på skipet.
Livets sirkel
Assosiasjonen mellom død og erotikk i materiell kultur og tekster som omtaler yngre jernalder, handler kanskje om at de døde kan gi kraft og styrke til de levende. Det sies for eksempel at liket til vikingkongen Halvdan Svarte ble delt i fire og gravlagt i fire forskjellige hauger, fordi man mente at den døde kroppen ville sørge for gode avlinger, fruktbarhet og grøde.
Spesielt mannlig seksualitet og ereksjon har i mange kulturer også koblinger til makt. Fallossteinene kan kanskje ha vært et utrykk for sammenhengen mellom liv og død, men også den dødes makt og potens.
Samtidig uttrykker kildene at seksualiserte symboler eller ritualer åpner for kommunikasjon med de døde og den andre siden. Seksualitet og død er grunnleggende bestanddeler i menneskelig erfaring. Kanskje ble de sett på som to sider av samme sak: liv og død i en evig syklus.