800–1050: vikingtid

Vikingtiden er en periode da folk i Skandinavia reiste til andre deler av verden - i krig og i fred.

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

På sine ferder kom vikingene i kontakt med andre folk og samfunn. De lærte seg mye nytt og brakte materielt gods, kunnskap og kultur hjem til sine områder. Kulturmøtene gjorde skandinaviske folk og samfunn likere resten av Europa.

Lette, havgående skip med seil var en forutsetning for de mange reisene. Vikingenes fremstøt over havet tok form av herjinger, angrep og røvertokt. Fredelige aktiviteter som handel, skatteinnkreving, bosetning og by­dannelse var andre sider av den skandinaviske eks­pan­sjo­n­en.

I løpet av vikingtiden endret samfunnene i Skandinavia seg drastisk. Om lag 20 hedenske høvdingseter ble gradvis samlet til et kristent kongedømme kalt Nor­ge mot slutten av perioden. Med kristendommen ble landet en del av et europeisk fellesskap.

Harald Hårfagre er, ifølge myten, den første som ble kalt konge i Norge ca. 900, men han styrte i realiteten et mindre område. Oslofjorden med omland tilhørte da­ne­kon­g­en i store deler av vikingtiden, og byen Kaupang ble etablert der som en av de første skandinaviske byene om­kring år 800. Handelen i byene var omfattende. I Trøndelag hersket ladejarlene, i perioder underlagt danekongen.

Livet på gårdene forandret seg. Folk bygget flere hus, og med innføringen av kristendommen sluttet gårdene å være viktige steder for religiøse ritualer.

Vikingsamfunnet hadde store sosiale forskjeller. Det besto av en elite, bønder og treller. Kvinnenes rolle var mer avhengig av rang enn kjønn slik rike gravfunn av mektige kvinner har vist.

 

 

  • Eiendomsretten oppstår

    De siste tiårenes arkeologiske utgravinger har gitt oss en helt ny forståelse av jernalderens bebyggelse og rettigheter til jord.

  • Kongesagaer – bruk av problematiske kilder

    Kongesagaer er fulle av løgn og forvrengninger av sannheten. Hvordan kan historikere likevel bruke dem som kilder?

  • Viken

    Navnet på regionen Viken ble valgt fordi det har historiske røtter fra vikingtid og middelalder. Hva har nåtidens Viken-region til felles med fortidens Viken?

  • Vikingtidens kvinner og menn

    Hva betød det å være kvinne eller mann i vikingtiden? Hvor strenge var kjønnsrollene folk hadde å forholde seg til?

  • Seid – vikingenes mektige trolldomskunst

    Seid var vikingenes ord på det vi i dag kaller trolldom. De som kunne seidens kunst, kunne se og spå om fremtiden, men de kunne også bruke sine krefter til ondt, til å legge forbannelser på folk og påkalle uåar og vanskeligheter.

  • Treller, bønder og elite

    Vikingtidssamfunnet var sterkt lagdelt. Det var enorme forskjeller på fattig og rik, men det var mulig å bevege seg oppover eller nedover på rangstigen.

  • Den vennlige vikingen

    Det er en myte at det norske samfunnet i vikingtiden var et ættesamfunn. Vennskap var det viktigste sosiale båndet.

  • Den mangfoldige vikingtidsgården

    Gården var grunnenheten i vikingtidssamfunnet. Den var stedet hvor de aller fleste levde, og en arbeidsplass for hele familien.

  • Vikingtidsbyen Kaupang

    Skandinavias første byer ble etablert i begynnelsen av vi­king­tiden: Birka ved Mälaren og Hedeby, Ribe og Kau­pang i danekongens rike. Kaupang ble grunnlagt omkring år 800.

  • Fangst, jern og serieproduksjon

    Kun 3 prosent av Norges areal er egnet for jordbruk, og menneskene har alltid tatt i bruk ressursene i fjell, skog og hei. I vikingtid økte utnyttelsen av utmarka.

  • Rane, bytte, kjøpe, gi

    Skrekkslagne munker skrev om vikingenes brutale plyn­d­rin­g­er og om rikdom som ble skaffet til veie gjen­nom krig­før­ing og ran. Vektleggingen av den vol­de­lige ak­ti­vi­te­t­en er høyst forståelig, men herjinger var langt fra den eneste inntektskilden for vikingene.

  • Vikingferdene

    I vikingtiden strømmet folk fra Skandinavia ut i verden. De plyndret, handlet, kriget, oppdaget og erobret nytt land, bygde gårder og grunnla byer.

  • Vikingenes vakre verden

    Vikingtidens skipsgraver gir et enestående innblikk i den vakre utsmykningen som eliten omga seg med. Smykker av metall, glass og edle steiner viser at også «folk flest» satte pris på det vakre i livet.

  • Høvdingenes tid

    Trolig fantes det om lag 20 større og rundt 60–70 mindre høv­ding­døm­mer ved inngangen til vikingtiden. Mot slutten av vikingtiden mistet høvdingene makt til kongene. Hva skjedde?

  • Samlingen av «Norge»

    Ifølge myten samlet Harald Hårfagre landet. I virkeligheten var han i første rekke en vestlandskonge. Mange kjempet om makten i det som skulle bli Norge.

  • Førkristen tro

    Hva slags religion praktiserte vikingene? Kristne, muslimer og jøder har beskrevet skandinavenes førkristne ritualer.

  • Landet blir kristnet

    Kristningen av Norge og Europa var en langvarig prosess, og den foregikk i all hovedsak ovenfra og ned. Det vil si at eliten ble kristnet først.

  • Harald Hårfagre – en vestlandskonge

    Harald Hårfagre kom neppe fra Vestfold, slik Snorre har lært oss og generasjoner etter ham har akseptert.

  • Harald Hårfagre og Danmark

    Danmarks rolle i norsk historie har vært ømtålig blant norske historikere. «Firehundreårsnatten», Henrik Ibsens begrep, har ofte fått stå som fellesnevner for hvordan danskene har vært oppfattet i norsk historie.

  • En mangetydig vietjere fra Rendalen

    En runebommehammer, på sørsamisk vietjere, var et viktig redskap i samisk førkristen religion. En av veldig få bevarte slike hammere er funnet i Rendalen i Hedmark. Den viser imidlertid både samisk og norrøn tilknytning.

  • Harald Hårfagre fra Vestfold?

    Ifølge Snorre Sturlason ble Harald Hårfagre egget av Gyda, som ikke ville nøye seg med en småkonge til ek­te­mann. Dette førte til at han gikk løs på den for­mi­da­ble oppgaven med å samle hele landet.

Forfattere i denne perioden