Kr.f.–400 e.Kr.: romertid

Romernes stats­for­valt­ning, mi­li­tære organisasjon og han­dels­øko­nomi fikk stor inn­flyt­else på germanske samfunn, inkludert Skandinavia.

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

Romerriket bredte seg nordover det siste århundret før Kristus, og de neste 400 årene var Europa delt i to av ei befesta grense mellom romerne og de såkalte bar­bar­ene. Over grensa var det livlig handel, heftig dip­lo­mati og væpna konfrontasjoner. 

Romerne ga privilegier og kostbare gaver til sine handels- og al­li­an­se­part­nere. Til gjengjeld forventet de lojalitet. Også germanske ledere utvekslet eksklusive varer og rangsymboler som skapte forpliktelser og markerte tilhørighet i vidstrakte alliansenettverk.

I Norge byttet folk bosted og åkre mindre hyppig enn før, og mer per­ma­nen­te gårder ble etablert. Forskjellene mellom ulike bosetninger økte, og an­take­­lig oppstod begreper om eiendomsrett til jord. Gravskikken tillot store variasjoner. Noen ble gravlagt i monumentale gravhauger og fikk svært rike gravgaver, som vakre smykker, kostbare våpen og romerske glass.

Sannsynligvis skyldtes forskjellene en økende lagdeling av samfunnet, hvor enkelte slekter ville vise sin makt og storhet. Allianser mellom ledere og slekter ble etablerte og vedlikeholdt blant annet gjennom giftermål og ved å gi hverandre gaver og holde storslåtte gjestebud.

Gjenstander fra graven i Flaghaugen ved Avaldsnes kirke på Karmøy. Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

 

  • Gjestebudet – drikk og lev vel!

    «Drikk og lev vel» sier den greske innskriften på et glass­beger som ble lagt i en grav på Tu i Rogaland, antakelig i slutten av romertid (325–475 e.Kr.). Gjestebud med mye god mat og drikke var svært sentralt for eliten i romertid (0–400 e.Kr.).

  • Barn og barndom i romertida

    Hvilken rolle og status barn har hatt, og når de ble ansett som voksne, har variert over tid og mellom ulike steder. I romertida (0–400 e.Kr.) ble noen barn født med høy sta­tus, de andre finner vi få spor etter.

  • De eldste kjente gårdene stiger frem

    I romertida (0–400 e.Kr.) oppstår antakelig det vi i dag vil kalle en gård, med faste åkrer, tun og inngjerdinger, men den var fremdeles ganske annerledes enn de fore­stil­ling­ene mange har om den nasjonalromantiske 1800-talls­gården.

  • Hvem bodde i huler og hellere?

    En huleboer oppfattes i dag gjerne som noe primitivt og negativt, men gjennom hele jernalderen (500 f.Kr–1050) bodde det folk i huler og hellere. Hvem var de?

  • Spesialister på vakre ting

    De formet vakre gjenstander få hadde sett maken til, for å møte den økende etterspørselen etter statusobjekter. Finsmeden og keramikeren ga kunsthåndverk en ny dimensjon i romertid (0–400 e.Kr.).

  • For å få, må du gi

    I romertiden ble kostbare gaver utvekslet mellom ledere på ulike nivåer, og dette var grunnleggende for å utøve makt og oppnå posisjoner. For å få, måtte du gi.

  • Runene: det første skriftspråket

    Runene er de eldste skrifttegnene vi kjenner fra Skan­di­navia. De ble laget for å skjæres i tre, men er bevart på stein, bein og metall. Runer kunne fremme magiske besvergelser og skape evige minnesmerker over døde «brødtryggere».

  • Språket alle forstod: klær og utsmykking

    Klær skapte folk – også i romertid (0–400 e.Kr.). Eliten smykket seg med rangsymboler, slik at ingen var i tvil om hvem som hadde høyest status og mest makt. Det kunne alle se.

  • Krig og diplomati mellom romere og germanere

    Fra år 9 til 395 e.Kr. var Europa delt i to av limes – den befesta grensa mellom romere og barbarer. Over grensa foregikk livlig handel, heftig diplomati og væpna kon­fron­ta­sjoner.

  • Leiesoldaten og hærføreren

    Romerne revolusjonerte krigføringen i Europa, og german­erne kopierte både våpen, organisering og rang­ord­ning­er fra den romerske hæren. Leiesoldater ble en sentral institusjon.

  • Storhaugenes tid

    Eliten i romertida (0–400 e.Kr.) satte varig preg på land­skapet med monumentale gravhauger. Variasjonen i hvor­dan folk ble gravlagt var likevel svært stor.

  • Njord-Nerthus og fruktbarhetskultus

    Hvilke guder trodde folk på i romertida? Antakelig fantes det en fruktbarhetskultus knyttet til gudinnen Nerthus, som var forløper for eller kanskje en annen side av guden Njord.

Forfattere i denne perioden