Merovingartida har fått namn etter det samtidige kongedynastiet i Frankarriket.
Lytt til introduksjon
Introduksjon til perioden
Perioden kan delast i to. Den første delen fram til kring 650 er innhylla i mystikk, sjølv om det òg er klare band tilbake til folkevandringstida. På det europeiske fastlandet vart folkesetnaden redusert i tida 500‒650. Det er ikkje skriftlege kjelder som kan stadfeste at det same skjedde i Noreg, men tilbakegangen i mengda av arkeologisk materiale viser at det var nedgangstid her òg.
Viktige nyvinningar vart likevel gjorde i den «tause» tida, og resultata av dei er synlege i den andre delen av perioden. Til dømes viser runeinnskrifter at språket utviklar seg frå urnordisk til norrønt. Utviklinga mot seglførande og havgåande skip tok avgjerande steg.
Det vart òg introdusert ein heilt ny og mykje meir effektiv teknologi for utvinning av jern. Dette førte seinare, særleg i vikingtida og høgmellomalderen, til storstilt utnytting av skogs- og fjellområde som var rike på myrmalm og trevirke til alt kolet ein trong.
Ut over på 700-talet trer konturane av den kommande vikingtida stadig tydelegare fram. Grunnlaget for ekspansjon blir gradvis lagt, med langvegs skipsfart, busetnad på nye område, handel og bydanning.
-
Kongelege alliansar
Mykje tyder på at skikkane med å gravleggje i båt og fostre opp kongsemne hos mektige frendar i vikingtida var gamle, vel etablerte tradisjonar.
-
Makt på færre hender
Det er funne få, men store og rike gravhaugar frå merovingartida. Det tyder på at dei som hadde makt, var færre enn tidlegare, og at dei levde i stor velstand.
-
Mannen med skjeggstubbane – eller...?
Ei vakker beltespenne frå Åker i Hedmark er eit av dei mest slåande funna vi har frå merovingartida. Om vi ser nøye etter, stirar ein mann intenst tilbake.
-
Berre kvinnearbeid?
Utviklinga frå robåt til seglskip førte til ein storstilt produksjon av segl vovne av ull. Sauehald og veving i slikt omfang medførte at livet på garden endra seg, og det påverka kvinnerolla.
-
Hundre års tystnad
Tida mellom år 550 og 650, den første fasen av merovingartida, blir gjerne omtalt som funnfattig. I denne perioden vart det merkeleg stilt. Den neste fasen med funn strekkjer seg frå om lag år 650. Kva i all verda skjedde i mellomtida?
-
Grunnlaget for vikingtida
Den første byen i Noreg ble grunnlagt heilt på slutten av merovingartida. Men det som måtte til for at byar og handel kunne blomstre i vikingtida, vart utvikla på 700-talet.
-
Runene i den tomme grava
Den lengste førhistoriske runeinnskrifta vi kjenner, vart funnen i Sogndal i 1917. Innskrifta viser at språket gjekk gjennom ei rivande utvikling frå slutten av 300-talet og fram til 600-talet.
-
Utviklinga av det havgåande seglskipet
Båtar frå graver og ofring i myrar i merovingartid fortel om både gravskikkar, heilage handlingar og teknologiske nyskapingar.
-
Politisk makt samlar seg
Små bitar gull funne innomhus på gardar som sannsynlegvis har vore sete for rike slekter, fortel om ei samanslutning av politisk, juridisk og religiøs makt.
-
Frå alliansar med ringsverd til kongemakt
Ut gjennom merovingartida hamna makta i samfunnet i hendene på færre herskarar, og dei var rikare og mektigare enn før.
-
Kvar vart alle gravene av?
I perioden mellom år 550 og 650 bygde ein færre gravhaugar enn før, og gravene vart enklare. Dei mektigaste blei endå mektigare, men behovet for å vise makt gjennom storslåtte graver synest å ha blitt mindre.
-
Seksualitet og død – en evig syklus
Erotikk og død ser ut til å være tett sammenvevd i jernalderens forestillingsverdener.
-
Slaver, barn og kvinner – husholdet i merovingertiden
Merovingertiden og vikingtiden forbindes ofte med plyndring, sjøreiser og kamp om kongemakt. Men det finnes også andre historier om den yngre jernalderen som ikke handler om konger, krig og våpen, men om vanlige menneskers liv.
-
Sørsamisk forhistorie
Synet på samisk forhistorie har endret seg mange ganger gjennom forskningshistorien.