550–800: merovingartid

Merovingartida har fått namn etter det samtidige kon­ge­dy­nas­tiet i Frankarriket.

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

Perioden kan delast i to. Den første delen fram til kring 650 er innhylla i mystikk, sjølv om det òg er klare band tilbake til fol­ke­van­d­rings­tida. På det europeiske fastlandet vart fol­ke­set­nad­en redusert i tida 500‒650. Det er ikkje skrift­lege kjelder som kan stad­feste at det same skjedde i Noreg, men tilbakegangen i mengda av arkeologisk ma­te­ri­a­le viser at det var ned­gangs­tid her òg.

Viktige nyvinningar vart likevel gjorde i den «tause» tida, og resultata av dei er synlege i den andre delen av perioden. Til dømes viser runeinnskrifter at språket utviklar seg frå urnordisk til norrønt. Utviklinga mot seglførande og havgåande skip tok avgjerande steg.

Det vart òg introdusert ein heilt ny og mykje meir effektiv teknologi for ut­vin­ning av jern. Dette førte seinare, særleg i vikingtida og høg­mel­lom­al­der­en, til storstilt utnytting av skogs- og fjellområde som var rike på myrmalm og trevirke til alt kolet ein trong.

Ut over på 700-talet trer konturane av den kommande vikingtida stadig tydelegare fram. Grunnlaget for ekspansjon blir gradvis lagt, med langvegs skipsfart, busetnad på nye område, handel og bydanning.

Delar av innskrifta på Eggjasteinen, som vart funnen på Eggja i Sogndal. Eggjasteinen vitnar om dei store språkendringane som førte til overgangen frå urnordisk til norrønt. Foto: Arild Finne Nybø, mediebruket.no

 

  • Kongelege alliansar

    Mykje tyder på at skikkane med å gravleggje i båt og fostre opp kongsemne hos mektige frendar i vikingtida var gamle, vel etablerte tradisjonar.

  • Makt på færre hender

    Det er funne få, men store og rike gravhaugar frå me­ro­vin­gar­tida. Det tyder på at dei som hadde makt, var færre enn tidlegare, og at dei levde i stor velstand.

  • Mannen med skjeggstubbane – eller...?

    Ei vakker beltespenne frå Åker i Hedmark er eit av dei mest slåande funna vi har frå merovingartida. Om vi ser nøye etter, stirar ein mann intenst tilbake.

  • Berre kvinnearbeid?

    Utviklinga frå robåt til seglskip førte til ein storstilt pro­duksjon av segl vovne av ull. Sauehald og veving i slikt om­fang medførte at livet på garden endra seg, og det på­ver­ka kvinnerolla.

  • Hundre års tystnad

    Tida mellom år 550 og 650, den første fasen av me­ro­vin­gar­tida, blir gjerne omtalt som funnfattig. I denne pe­ri­od­en vart det merkeleg stilt. Den neste fasen med funn strekkjer seg frå om lag år 650. Kva i all verda skjedde i mellomtida?

  • Grunnlaget for vikingtida

    Den første byen i Noreg ble grunnlagt heilt på slutten av merovingartida. Men det som måtte til for at byar og handel kunne blomstre i vikingtida, vart utvikla på 700-talet.

  • Runene i den tomme grava

    Den lengste førhistoriske runeinnskrifta vi kjenner, vart funnen i Sogndal i 1917. Innskrifta viser at språket gjekk gjennom ei rivande utvikling frå slutten av 300-talet og fram til 600-talet.

  • Utviklinga av det havgåande seglskipet

    Båtar frå graver og ofring i myrar i merovingartid fortel om både gravskikkar, heilage handlingar og teknologiske nyskapingar.

  • Politisk makt samlar seg

    Små bitar gull funne innomhus på gardar som sann­syn­leg­vis har vore sete for rike slekter, fortel om ei sa­man­slut­ning av politisk, juridisk og religiøs makt.

  • Frå alliansar med ringsverd til kongemakt

    Ut gjennom merovingartida hamna makta i samfunnet i hendene på færre herskarar, og dei var rikare og mek­tig­are enn før.

  • Kvar vart alle gravene av?

    I perioden mellom år 550 og 650 bygde ein færre grav­haug­ar enn før, og gravene vart enklare. Dei mek­tig­as­te blei endå mektigare, men behovet for å vise makt gjen­nom storslåtte graver synest å ha blitt mindre.

  • Seksualitet og død – en evig syklus

    Erotikk og død ser ut til å være tett sammenvevd i jern­alder­ens forestillingsverdener.

  • Slaver, barn og kvinner – husholdet i merovingertiden

    Merovingertiden og vikingtiden forbindes ofte med plyndring, sjøreiser og kamp om kongemakt. Men det finnes også andre historier om den yngre jernalderen som ikke handler om konger, krig og våpen, men om vanlige menneskers liv.

  • Sørsamisk forhistorie

    Synet på samisk forhistorie har endret seg mange ganger gjennom forskningshistorien.

Forfattere i denne perioden