Krag-Jørgensen-geværet ble raskt kjent for sin enkle og raske lademekanisme. Magasinet kunne inneholde fem patroner og ble fylt på fra siden.
En rekke våpenprodusenter framstilte magasingeværer på denne tida, og det kom stadig forbedrede versjoner på markedet. En fordel ved magasinløsningen var at soldaten kunne avfyre flere skudd etter hverandre før magasinet måtte fylles opp på nytt.
Krag og Jørgensen tok patent
Geværet ble oppkalt etter sine to opphavsmenn. Ole Herman Johannes Krag var offiser og direktør ved Kongsberg Våpenfabrikk (KV). På fritiden var han også oppfinner og forretningsmann. Sammen med KVs børsemaker Erik Jørgensen konstruerte han i 1880-årene magasingeværet som fikk navnet Krag-Jørgensen.
Krag og Jørgensen tok i 1887 ut det første patentet på geværkonstruksjonen, som senere ble justert og på ny patentert en rekke ganger og i flere land. I 1890 etablerte de aksjeselskapet Krag-Jørgensen geværkompani, som eide patentene. Patenter sikret innehaverne økonomisk vederlag for oppfinnelsen.
I 1889 ble geværet valgt til standardvåpen i det danske forsvaret. Det samme skjedde i USA i 1892 og i Norge i 1894. Utvelgelsen foregikk gjennom sammenliknende tekniske tester som militæretatene organiserte. Krag-Jørgensen-geværet vant fram i hard konkurranse med geværmodeller utviklet av store våpenprodusenter.
«Den beste rifle i verden»
Under verdensutstillingen i Chicago i 1893 ble en Krag-Jørgensen stilt ut i selve Regjeringsbygningen, som egentlig var reservert gjenstander av amerikansk opprinnelse.
En nordmann som var til stede, kunne rapportere at han jevnlig hørte utbrudd som «den beste rifle i verden», noe som gledet ham stort.
I USA var det Springfield Armory som produserte geværene på lisens. Under samme betingelser ble det også produsert karabiner, som var en kort geværtype beregnet på kavaleriet. Krag og Jørgensen tjente store penger på patentet sitt.
I imperialismens tjeneste
Som amerikansk hovedvåpen var Krag-Jørgensen-geværet i bruk i flere imperialistiske kriger, blant annet på Cuba og på Filippinene. Krigene var utslag av amerikanernes koloniale ambisjoner. Rundt feltbålene kunne man høre amerikanske soldater synge: «Underneath the starry flag / Civilize them with a Krag!»
Våpenet havnet også i Afrika. Norske offiserer tok Krag-Jørgensen-rifler med til Kongo, hvor de var medhjelpere for belgiske kong Leopold og hans særdeles blodige koloniseringsprosjekt. En av disse var premierløytnant Finn Hannibal Kjelstrup, som siden opererte som våpenhandler og etter hvert ble medlem av Nasjonal Samling.
Videre ble geværet brukt i boerkrigen i Sør-Afrika 1899–1902. Blant annet var den kjente boergeneralen Tobias Smuts utstyrt med en Krag-Jørgensen. Disse våpnene var blitt til av kasserte våpendeler fra en østerriksk våpenfabrikk. Fabrikken hadde fått i oppdrag å produsere et stort parti til den norske hæren mens Norge i 1890-årene rustet seg under unionskonflikten med Sverige. Riflene ble solgt til boere gjennom agentene til Krag-Jørgensen geværkompani.
Antallet våpen
Amerikanerne produserte totalt over 470 000 Krag-Jørgensen-geværer og -karabiner, danskene 130 000. Det norske forsvaret fikk samlet produsert 250 000 stykker. 33 500 ble framstilt i Østerrike, resten ved den statlige Kongsberg Våpenfabrikk.
Krag-Jørgensen-geværet var norsk standardvåpen helt fram til annen verdenskrig.