print logo

Andre artikler fra perioden

Publisert 1. sep. 2016 12:00

Fornorsking av samar og kvenar var målet med minoritetspolitikken den norske staten førte i nord frå 1850- til 1950-talet.

Publisert 17. mars 2016 18:30

På samme tid som unionsoppløsninga i 1905 bana veien for uinnskrenka parlamentarisk-demokratisk styresett i Norge, gjorde ønsker om å ville innskrenke det samme styresettet seg for alvor gjeldende i de samme kretser som hadde drevet det fram.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var organisert skyteundervisning ved norske skoler fra 1907. Kongsberg Våpenfabrikk produserte en egen guttekarabin, og gjennom våpentrening skulle guttene læres opp til å bli dyktige fedrelandsforsvarere.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Forretningsdrift ble en viktig kilde til inntekt og identitet for kvinner i løpet av 1800-tallet. Men næringslivet var tydelig kjønnsdelt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fridtjof Nansen var en av de viktigste norske aktørene da Norge brøt med Sverige i 1905. I mellomkrigstiden kombinerte han sterk skepsis til parlamentarisme og politiske partier med en grunnleggende demokratisk holdning. Hvordan var det mulig?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det norske Krag-Jørgensen-geværet ble i 1892 valgt som standardvåpen i det amerikanske forsvaret. «Kragen» var også hovedvåpen i militærvesenet i Danmark og Norge, og i bruk i flere imperialistiske kriger i årene rundt 1900.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I mellomkrigstidens folketellinger fantes det to slags personer: forsørgere og forsørgede. Ryddig og greit, helt til systemet møtte gifte kvinner med arbeid utenfor hjemmet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fridtjof Nansen ble i 1920-årene et internasjonalt symbol på humanisme og internasjonalisme. Han var i flere sammenhenger representant for norske myndigheter, men fulgte aller mest sin egen overbevisning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ingeniører og teknikere oppnådde høyere status i samfunnet fra slutten av 1800-tallet, samtidig som en ny storindustri med bruk av mer avansert teknisk kunnskap vokste fram.  

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Lavere porto, utbygging av rutenettet og en mer skrivefør befolkning gjorde perioden 1850–1920 til Postverkets store tid. Posten ble en del av store og små øyeblikk i nordmennenes liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den 7. juni vedtok et enstemmig norsk storting at unionen mellom Norge og Sverige var oppløst. Norge erklærte seg dermed som en uavhengig stat.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter oppløsningen av unionen med Sverige måtte Norge utarbeide en egen utenrikspolitikk. Dette var utfor­drende i en internasjonal situasjon som var preget av både globalisering og rivalisering mellom stormaktene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

800 000 nordmenn forlot hjemmet sitt og flyttet til et annet land mellom 1830 og 1920. De fleste dro til Amerika, men mange reiste til andre verdensdeler.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Slektskap, venskap og naboskap prega utvandringa til USA på 1800-talet. Emigrasjonen starta med at heile familiar drog. Seinare tok ungdomane over som utvandrarar.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra slutten av 1800-tallet fikk mange nordmenn en sterkere identitet knyttet til landsdelen de bodde i. Særlig i Nord-Norge og på Sørlandet utviklet folk et dypere regionalt fellesskap.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stortingsvalget i 1915 var det første etter innføringen av allmenn stemmerett i Norge, men det var ikke første gang kvinner mobiliserte politisk ved valg. Seks år tidligere, i 1909, avgjorde kvinnene utfallet av stortingsvalget.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Utvandrarane til Amerika skapte seg ein dobbel identitet. Norskamerikanarane slutta seg ikkje berre til det politiske og sosiale systemet i USA. Dei brukte også fridomen sin til å bli verande norske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den politiske venstrebevegelsen ble understøttet av en kulturnasjonalistisk ideologi.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Å øke lese- og skriveferdighetene i befolkningen var et viktig mål for myndighetene på 1800-tallet. Slik ble spørsmålet om brevporto en politisk stridssak.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1850-årene av var oppfatningen om at det norske folket var delt i to kulturer, sentral i den norske nasjonsbyggingsprosessen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av første halvår 1905 samlet opinionen i Norge seg bak aksjon i unionssaken. Unionsoppløsningen ble drevet frem av regjeringen gjennom aggressivt politisk og juridisk taktikkeri.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I de siste 15 årene av unionen mellom Norge og Sverige ble politikken i og mellom de to landene stadig mer preget av unionsstriden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1905 rev Norge seg løs fra unionen med Sverige, i en nasjonalistisk rus som en stund truet med å kaste den skandinaviske halvøya ut i krig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stemmerett for kvinner var ikke noe tema i de første 75 årene av Grunnlovens historie. Da debatten begynte, kom gjennombruddene fort.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som gav nynorsk offisiell status. Det vart gjort 12. mai 1885 etter ein av dei lengste og mest omfattande språkdebattane i Stortinget si historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Årsaka til den store norske utvandringa til USA var neppe særleg dårlege økonomiske og sosiale forhold. Det handla meir om kva USA baud på: sjenerøse borgarrettar, religiøs fridom og politisk deltaking – «and the freedom to remain Norwegian».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

99,95 prosent av velgerne stemte for norsk uavhengighet i 1905. Press og påvirkning ble brukt for å få flest mulig til å stemme «riktig».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Flere motstandere av kongedømmet stemte i 1905 for at Norge fortsatt skulle være et monarki. Årsaken var taktiske hensyn i inn- og utland.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den sterkeste urbaniseringen i norsk historie fant sted i tiårene etter 1850. Hovedstaden Kristiania ble en europeisk storby, og befolkningsveksten på bygdene stoppet opp.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1884 var det symbolske året for slutten på embetsmanns­­staten, men nedgangen startet før og varte lenger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nobelkomiteen var et sentrum for utenrikspolitisk tenkning i Norge i de første tiårene etter selvstendigheten i 1905. Miljøet rundt komiteen representerte en liten, nasjonal utenrikspolitisk elite.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da staten begynte med faste tellinger av menneskene i Norge i 1801, la den også igjen spor som forteller hva den ville med nasjonen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mjølkeseparatoren og mjølkemaskina var to små innretningar som hadde stor betyding i det norske samfunnet fra slutten av 1800-talet. Saman medverka dei til å innføre marknadsøkonomi og samvirkedanning blant bøndene.