Gjentatte kriser viste at samfunnet var dårlig rustet til å håndtere klimaendringene. Mange begynte å etterspørre nye måter å håndtere det på. En omstilling kom i flere former utover på 1800-tallet.
Et kritisk tema var matsikkerhet. Nordmenns kosthold var basert på korn, men lite av landet kunne brukes til å dyrke mat og befolkningen var derfor avhengig av kornimport. Dette gjorde dem ikke bare sårbare for klimaendringer og dårlige avlinger, men også for handelskonjunkturer og krig. I perioder med dårlige avlinger tok folk i bruk nødmat, som barkebrød, for å stoppe den verste sulten, men den førte også til alvorlig feilernæring.
Demokratisering
Eneveldig kongemakt og sensur begrenset hva det var lov å ytre seg om. Da en friere samfunnsdebatt ble mulig mot slutten av 1700-tallet åpnet det for nye stemmer. Norske prester, embetsmenn, intellektuelle og bønder engasjerte seg i diskusjoner om hvordan samfunnet, jordbruket og matkulturen kunne bedre tilpasses naturbetingelsene. Økt politisk deltagelse bidro til en gradvis omstilling som førte til at årene 1807-1814 ble den siste store matkrisen i Norge.
Kornlagre
Hyppigere uvær førte ofte til at markedene sviktet og mange manglet mat. Folk begynte derfor å kreve at myndighetene skulle bygge kornlagre som kunne redistribuere mat til fattige og såkorn til bøndene i kriseår. I dag er kornlagrene stort sett lagt ned og lagerhold igjen overlatt til markedet, men Norges selvforsyning med mat ligger fortsatt under regjeringens mål om 50 prosent. Klimaendringer og ekstremvær har ført til at det nå pågår en ny debatt om å gjeninnføre offentlige lagre.
Les mer
Artikkel Mat(u)sikkerhet under den lille istiden av Matias Kallevik og Dominik Collet
Ny matkultur
I tillegg ble det foreslått å innføre mer robuste mattyper, som poteten. Poteten er opprinnelig fra Andesfjellene i Sør-Amerika og kom til Norge på midten av 1700-tallet. Den er næringsrik og tåler det kalde været bedre enn kornet. Poteten ble særlig fremmet av prester etter ekstremårene på 1770-tallet. De såkalte “potetprestene” var viktige kunnskapsformidlere og bidro til nødvendig omlegging av jordbruket. Som med ny mat i dag, ble poteten møtt med skepsis. Den skulle likevel radikalt forandre norsk matkultur.