På veien mot folketrygd

Kildeintroduksjon

Folketrygden var viktig for utbyggingen av velferdsstaten.

Kilden under er ble utgitt av Arbeiderpartiet i 1949. Utdraget gir innblikk i partiets planer for å organisere det sosiale trygdesystemet i en såkalt folketrygd. Etter en stor reform ble folketrygden en realitet med loven om folketrygd i 1967.

Foto fra Karl Johan
Alderstrygd eller pensjon var frem til 1957 behovsprøvd og ble opprinnelig styrt fra kommunene. Da alderstrygd ble en universell rett så de fleste på det som en sikring av alderdommen og familiene forøvrig. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Kilden

Tittel: Folketrygden
Datering: 1949
Opphav: Arbeiderpartiet
Hentet fra: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, nettustilling: Arbeiderpartiet i 125 år, brosjyrer
Rettigheter: Underlagt opphavsrett. Publisert etter avtale med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er forkortet. Les hele teksten via lenken lenger ned på siden.]

Folketrygden.

Den eldste form for sosial hjelp fra samfunnets side er fattigforsorgen. Ordnet fattigforsorg ble gjennomført hos oss ved fattigloven av 1845. En opprettet den gang kommunale fattigkommisjoner som skulle sørge for at personer som ikke hadde noen mulighet for å skaffe seg det nødvendigste til livets opphold, fikk støtte av det offentlige. Denne hjelpen omfattet foreldreløse barn, gamle, vanføre og syke.

Den omfattende industrialiseringen som foregikk i forrige århundre, skapte en klasse av lønnsarbeidere som ikke hadde noen økonomisk sikkerhet hvis de ved ulykke eller sykdom mistet inntekten sin. Samfunnet måtte derfor finne andre og mer effektive former for stønad enn den fattigforsorgen kunne gi. De store fattigdomsårsakene ble etter hvert dekket ved at det ble etablert særskilte sosialforsikringer (trygder). Den første av disse sosialforsikringene fikk vi i 1894. Det var ulykkestrygden for industriarbeidere. [...]

Da krigen kom, hadde vi 5 forskjellige trygder: ulykkestrygd, syketrygd, blinde- og vanføretrygd, alderstrygd og arbeidsløshetstrygd. Loven om barnetrygd fikk vi i 1946. Vi har nå 6 forskjellige trygdeordninger. Administrasjonen av disse trygdene er både komplisert og uoversiktlig. Finansieringen av de forskjellige trygdene skjer etter høyst ulike prinsipper, dels gjennom skatter, dels ved premier som igjen er sammensatt av en del fra de trygdede, en del fra arbeidsgiverne, en del fra kommunene og en del fra staten.

Det er derfor klart at det er et stort behov for å samordne og rasjonalisere vårt sosiale trygdesystem. Arbeidet med det var begynt før krigen, men var ikke kommet så langt at en hadde noen fast plan å bygge på. [...]

Hovedtanken i planen er at de spesielle trygder for sykdom og arbeidsledighet, for ulykker og for alderdom osv. skal samordnes i en felles trygdeordning med ens finansiering og felles administrasjon. Det vil ikke da bli en spesiell syketrygd eller en spesiell alderstrygd, men en trygd (folketrygd) som gir stønad i de og de bestemte tilfelle. [...]

Videre er det viktig at trygden gjøres så omfattende som mulig når det gjelder hvem som skal ha rett til stønad. Det er bare arbeidsløshetsstønad og yrkesskadestønad som må få begrenset omfang. De andre stønadsformene skal omfatte alle, uansett yrke eller inntekt.

For syketrygden vil denne utvidelsen bety at hele folket vil komme med i folketrygdens ytelser ved sykdom. [...]

Les original kildetekst

Les hele originalkilden «Folketrygden» i nettutstillingen til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Publisert 7. mars 2019 12:04 - Sist endret 18. mars 2020 17:55