Ideen var enkel. En kaperlisens ga private fartøy kongelig tillatelse til å borde og ransake skip de påtraff. Var skipet «ufritt», det vil si at det tilhørte en stat som kaperens hjemland var i krig med, kunne det beslaglegges. Målet med den dansk-norske kaperfarten var å skade svensk skipsfart, handel og næringsliv mest mulig, og å la norske kjøpmenn forsvare seg selv.
De beslaglagte skipene ble kalt priser. Hvis en kaperkaptein mente at et skip var ufritt, så skulle det oppbringes og snarest mulig seiles til en domstol. Kaperskipene måtte derfor ha et stort mannskap, slik at de hadde nok folk både til å overmanne de ufrie skipene og til å forsyne oppbrakte skip med eget mannskap.
I 1711 ble det rustet ut kaperskip i Fredrikstad, Drammen og Bergen, i fem kaperrederier, som i løpet av året tok minst 21 skip. Et av kaperskipene fra Drammen ble ført av kaptein Hans von Gaarden.
I kildeutdraget under kan du lese hans rapport fra sommeren 1711. Kilden gir et innblikk i hvordan livet ombord på et kaperskip kunne fortone seg og hvilke problemer og utfordringer man kunne støte på underveis.
Kilden
| Tittel: |
Kaptein V. Gaardens forklaring angående hans kapervirksomhet i året 1711 |
|---|---|
| Datering: | 1711 |
| Opphav: | Kaptein Hans Anderssen V. Gaarden |
| Hentet fra: |
Stattholderarkivet 1572-1771, D XI, Forskjellige løse documenter (RA/EA-2870/Em/L0013) |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
[Kildeutdraget er modernisert og forkortet. Hele kilden kan leses lenger ned på siden.]
1711, den 7. juli ved Fredrikstad, opptatt et lite fløyteskip kalt Sara, skipperen Daniel Wiltkens er sammen med sine folk overlevert til magistraten i Fredrikstad og skipet ligger her i Drammen.
16. juli ved Flekkerøen, opptatt et speilskip kalt Den Hvite Hund, skipperen Michel Wolf og hans folk er levert til magistraten i Kristiansand og skipet ligger på samme sted.
Den 3. august ute på sjøen, opptatt et svensk skip kalt St. Petter fra Gøteborg. Skipperens navn er Albert Nordmand. Oversatte min løytnant med 9 mann til han, og av hans folk ble til sammen 10 mann med skipperen innberegnet, oversatt til meg. Etter 2 dagers forløp oversatte jeg nevnte skipper med folkene til en fri mann, for å adskille meg fra de svenske fangene av frykt for opprør, siden jeg etter ordre var ment å tilbringe enda noe tid på sjøen. Den nevnte pris er siden igjen tatt av svenske kaprere, og i den forbindelse forliste 10 mann av mine folk, deriblant min egen sønn som går meg noe nær til hjertet. Nå er løytnanten fra Sverige her til stedet igjen hjemkommet!
Den 28. august opptatt ute på sjøen en svensk bysse kalt Haabet, som ble ført av skipper Cornelis Camp fra Viksiden. Jeg hadde 9 mann, bestående mest av flamske folk. Av disse ble 3 mann igjen i kapreren og tok tjeneste der. Skipperen Cornelis Camp og resten av hans folk ble overført i andre skip for frykt og fares skyld! Den nevnte pris er siden tatt fra meg igjen av svenskene, sammen med min styrmann med 8 av mine folk. Nevnte styrmann Hendrich Pettersen er løslatt igjen av svenskene, og kommet tilbake hit til stedet.
29. september, natt til den 30. opptatt på sjøen en krejert kalt St. Anna, ført av skipper Ole Olssen fra Kongbach. Krejerten ble tatt med til Christiania. På reisen var jeg belemret med skipperen og hans folk. De ble oversatt på andre friskip, siden jeg for å besette prisene var uttømt for egne folk, og hadde lite mannskap igjen!
Det er ikke mulig for meg å forklare fangenes navn, ettersom jeg aldeles ikke har hatt noen ordre eller instruks fra mine redere om å holde fangene ombord, men heller en muntlig ordre om å adskille meg fra dem, slik at jeg ikke skulle bli overveldet av dem. Dette kunne lett og formodentlig hendt, ettersom jeg var alene og ikke hadde noen kammerat, som jeg kunne tenke å nyte noen assistanse av om jeg i verste tilfelle hadde kommet under angrep fra et fiendtlig skip, og da formodentlig av mine fanger blitt ført inn i stor ulykke.
Dessuten førte en ulykkelig hendelse og hardt vær den 5. august til at jeg mistet begge mine master med seil og tau, samt at en mann ble borte. Skipet i seg selv klarte seg og ble med guds hjelp reddet inn i Dÿnqverk havn, for å få det reparert igjen. Mens jeg lå der, er imidlertid 9 mann av mine egne folk bortrømt, og av de svenske fangene 2 mann. Siden, da jeg kom på sjøen igjen har jeg i frykt for utroskap og mytteri av folkene mine ikke turt å belemre meg med fanger, men heller adskilt meg fra dem som meldt ovenfor, alt med den hensikt å være til redernes minste bekostning, og for å kunne komme tilbake med skipet i god behold, ettersom både mine forsyninger og folk daglig minskes.
I det øvrige bes det om, at jeg som en simpel sjømann, som ikke er pennen mektig, må tilgis for at jeg ikke har opptatt fangenes navn. Forhåpentlig bør disse finnes hos skipsskriveren, som nyter lønn fra rederiet for å holde en journal over dette!
Bragernes den 6. oktober 1711.
Samtlige av mine høyærede rederes
tjeneste flittige
tjener
Hans Anderssen V. Garden
Les original kildetekst
Monsieur Hans Anderssen von Gaarden,
Vj sender Eder her udj Copia af huis Edle Hr: Raadmand Wendelboe efter høÿædle og velbaarne Hr: Estatz Raad De Tønsbergs ordre, Ønsker forclaring om, angaaende de opbragte Svenske Skibers og Fangers nafvne, sambt huad tid de ere opbragt; da paa det bemelte Høÿe Herrers villie ydmygst kand blive fuldbyrdet, og os af Eder ingen Journal, eller der ofverholte bog er indleveret, saa ville j straxens u:opholdelig give os herpaa tegned en udførlig sandfærdig og omstendelig forclaring, paa huis Høÿbemelte Hr: Estatz=Raadz forlanger, som i sielf i sin tid kand tilstaae, og vil være ansvarlig, vj forbliver
Eders tienistvillige
Paa samptlige Rederes Vegne
Søren Hanssen Lemmich
Bragernæs
d. 5 Octobr 1711
Opskrift.
Monsieur mons. Hans von Gaarden (LS:)
á Bragernæs,
Rigtig Copia efter originalen som ieg hos mig beholder, Testerer
Hans Anderssen V: garden
Tienestlig giensvar!
1711 d 7 Jüly paa læred for Friderichstad optagen et lidet fløyte skib kaldet Sara, skipperens Nafn Daniel Wiltkens som er tillige med sine folch over leveret til Magstraten i Friderichstad og skibberummet beliggende her j Dramen:
16 Dito udj Flecherøen optaget Speilskib kaldet dend Huide Hund, skipperens Nafn Michel Wolf, som er med skipperen og folch leveret Magistraten udi Christiansand, pg skibberummet der sammesteds beliggende.
d 3 Augustÿ udj Siøen optaget et svenske skib kaldet Ste Petter fra Gottenborg, skipperens nafn Albert Nordmand, huorpaa oversat min Lieutenant med 9 mand til hannem, og der imod overtaget til mig af hans folch til sammen 10 mand med skipperen indberegnet. Og efter 2de: dages forløb oversat bemelte skipper med folchene paa en frj mand, for at Endtledige mig fra de Svenske fanger, af frygt for Oprør udj forefaldne Occasion. Saa som ieg var sindet til at Krÿdse endda nogen tid i siøen efter ordre. For bemelte Priis er siden igien tagen af de svenske Capere, og der udover forlist 10 mand af mine folch huor iblant findes min egen Søn som gaar mig noget nær til hiertet, mens nu er Lieutenanten fra Sverig og her til stedet igien hiemkommen!
d 28 Dito optaget udj siøen svenske Bÿsse Haabet kaldet, som førtest af skipper Cornelis Camp fra viigsiden, og var sielf 9de: bestaaende meesten af flamske folch; Huoraf blef 3de mand efter i Caperen som sammesteds taget tieneste: Skipperen Cornelis Camp med resten af sine folch overført i andre skibe for frÿgt og fare skÿld! Forskrevne Priis er mig og igien fratagen af de svenske tillige min stÿrmand med 8te af mine folch; bemelte stÿrmand Hendrich Pettersen er af de svenske igien løsgiven, og til bage kommen her til stedet:
29 hujus natten til d 30te. optaget j siøen en Krejert kaldet Ste Anna, som førtest af skipper Ole Olssen fra Kongbach, og dend til Christiania opbragt: paa Reisen været belemret med hannem og hans folch, huorfore de er oversatte paa andre friskibe, siden ieg sielv for Priisene at besætte vare paa mine Egne folch udtømmet, og lidet Mandskab tilbage igien!
Fangernes nafne at forclare er mig icke mueligt, saasom ieg aldelis ingen ordre eller Jnstrux har hatt fra minde Reddere at holde fangerne om bord, mens væl mundtlig ordre at Entledige mig fra demmen, paa det ieg eÿ skulle blive af dem overveldet, som kunde lettelig og formodentlig hendet, saasom ieg var alleene og hafde ingen Cammerath, der ieg kunde tenche at nÿde nogen Assistence af i Ringeste tilfelde, om ieg hafde kommen i en attaqve, med et fiendtlig skib, og da formodentlig af mine fanger geraadet til stor U:lÿche des foruden d 5 augustÿ ved U: lÿchelig tilfelde og hart vejr mist begge mine master med seill og Treill, sambt en mand som blev borte: skibet i sig sielv forstafnen Klofuet og da ved guds hielp Salveret skibet ind udj Dÿnqverk hafn, for at faae det igien Repareret, jmidlertid da ieg der var beliggende, er af mine Egne folch bort Rømbt 9 mand, og af svenske fanger 2 mand; siden da ieg kom j siøen igien har ieg af frÿgt for U:troeskab til mÿtterie af folchene ej tord belæsse mig med fanger, mens Endtlediget mig derfra som oven er meldt; alt i dend henseende til Redernes mindste bekostning, og for at kunde kommen beholden tilbage igien med skiberummet saasom baade fictuallie og folch for mig daglig formindskedes.
J det øfrige forestilles, at ieg som en simpel siøemand, der iche er pennen megtig, maatte Exscuceris, fordj jeg eÿ har optaget fangenes nafne, mens forhaabentlig bør findes hos skibs skriveren, som af Redderiet nÿder løn for at holde en Extract Journal der ofver! –
Bragernæs dend: 6 octobr 1711.
Samptlig mine Høÿærede Redderes
Tjensist beflittende
Tjenner
Hans
Anderssen
V: garden