Kongeloven

Kildeintroduksjon

Den viktigste forfatningsloven under eneveldet i Danmark-Norge.

Loven formaliserte kongens eneveldige makt og fastsatte den kongelige arverekkefølgen.  Loven fastsatte også reglene for formynderstyre når kongene var mindreårige. Med denne loven ble det juridiske grunnlaget for eneveldet lagt og den blir derfor gjerne kalt eneveldets grunnlov.

Loven er det eneste historiske eksemplet på en forfatningslov for et eneveldig styre og er dermed interessant også i internasjonal sammenheng. For Norges del ble loven stående frem til bruddet med Danmark i 1814, mens den i Danmark ble avløst av den danske grunnloven i 1849.

Under kan du lese Kongelovens tre første paragrafer som beskriver grunnprinsippene i den dansk-norske eneveldet.

Kilden

Tittel: Den af Kong Frederik III under 14. November 1665 underskrevne Kongelov
Datering: 1665
Opphav: Fredrik III, Peder Schumacher, undertegnet av Kongen i 1665, trykket i 1709.
Hentet fra: Lex regia : Det er: Den souveraine Konge-Lov, sat og given af den Stoormegtigste Højbaarne Fyrste og Herre Herr Friderich den Tredie, af Guds Naade, Konge til Danmark og Norge, de Wenders og Gothers, Hertug udi Schlesvig, Holsten, Stormarn og Dithmarschen, Greve udi Oldenborg og Delmenhorst, og af Hans Maj. underskreven d. 14. Novemb. 1665
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er modernisert.]

 

I.

Den beste begynnelse til alle ting er å begynne med Gud. Det første som vi derfor for allting i denne kongelov vil alvorlig ha befalt, er: at våre etterkommere, barn og barnebarn i tusen ledd på fedre og mødre, enevoldsarvekonger over Danmark og Norge ærer, tjener og dyrker den ene rette og sanne Gud på den måte og manér, som han seg i sitt hellige og sanne ord åpenbaret har, og vår kristelige tro og bekjennelse klart derom melder etter den form og måte, som den ren og uforfalsket har blitt foresatt og fremstilt i den Augsburgiske konfesjon år et tusen femhundrede og tredve og ved samme rene og uforfalskede kristelige tro holdes landets innbyggere og den vældeligen [sterkt, kraftig, med makt] håndheves og skjermes i disse land og riker mot alle kjettere, svermere og Guds bespottere.

II.

Danmarks og Norges enevoldsarvekonge skal heretter være, og av alle undersåtter holdes og aktes for, det ypperste og høyeste hode her på jorden over alle menneskelige lover, og som ingen andre hoder og dommere kjenner over seg enten i geistlige eller verdslige saker uten Gud alene.

III.

Derfor skal også Kongen alene ha høyeste makt og myndighet til å gjøre lover og forordninger etter sin egen gode vilje og velbehag, å forklare, forandre, formere, forminske, ja og slet å oppheve forrige av han selv eller av hans forfedre utgitte lover (denne kongelov alene unntatt, hvilken såsom kongedømmets rette grunn og grunnvoldslov jo endelig får, å bli uforanderlig og uryggelig), så og å underta hva og hvem han lyster ut av lovens alminnelige befaling.

Les original kildetekst

Les hele Kongeloven.

Publisert 5. apr. 2018 14:01 - Sist endret 11. mars 2020 16:54