Debatt om prostitusjon

Hans Jæger lagde skandale da han argumenterte for offentlige bordeller og fri kjærlighet for både menn og kvinner.

Kristiania Arbeidersamfund

Det hele startet på et møte den 5. februar i Kristiania Arbeidersamfund. Møtet inngikk i en serie med fellestittel «Hvad kan der gjøres for at indskrænke den offentlige prostitusjon?»

Offentlig prostitusjon var altså det problemet som ble diskutert da Hans Jæger bestemte seg for å tre inni debatten. Det var en livlig debatt, og en rekke synspunkter på prostitusjonen ble fremført av de fremmøtte menn.

Fotoalbum
Et såkalt sederlighetsalbum med rundt 300 bilder. Dette ble brukt til registrering og identifisering av seksualforbrytere og prostituerte. Prostitusjon var egentlig forbudt, men ble tolerert dersom de prostituerte fulgte politiets regler. De kvinnene som gikk ut av yrket kunne kreve sine bilder tilbake. Publisert med tillatelse av Justismuseet.

Rus

Flere mente å se en sammenheng mellom bruk av prostituerte og bruk av rusdrikk. En lærer fant at

en væsentlig skyld i usædelighedens omsiggriben var den tiltagende drukkenskab, Siden brugen af bayerøl blev saa almindeligt her i byen, er det notorisk, at prostitutionen har taget et stort opsving.

Han pekte særlig på 14-15 års gamle gutter som

nød øl til overmaal og dermed ledeles ind paa usædelighedens bane. At der blandt gutter fandtes mange, som led af veneriske sgdomme, kunde lægerne bevidne.

Han fikk støtte fra en annen mann som hevdet at ”øl- og brændevinssjappene” var en

forskole for bordellerne, og det vilde være godt, om de kunde indskrænkes.

Fotografi av Kristiania Arbeidersamfund, en bygning i Torggata
Bildet viser Kristiania Arbeidersamfund som holdt til i Torggata 14. Arbeidersamfunn var i utgangspunktet foreninger dannet av folk som sto utenfor den organiserte arbeiderbevegelsen, og som ønsket møter og samarbeid mellom borgerskapet og arbeiderklassen. Fra 1890-tallet meldte flere arbeidersamfunn, inkludert Kristiania Arbeidersamfund, inn i Arbeiderpartiet. Foto: ukjent. Eier: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. CC BY-NC-ND 3.0

De fattiges døtre

En bokbinder gikk til angrep på de

foragtelige og usle libertinere” som ”efterstræber og forfører uskyldige piker og bliver aarsag til, at de hjemfaldt til usædeligheden.

Han hadde lagt merke til at ”en del store herrer- deriblant en kammerherre og en ritmester” – pleide å innfinne seg på en av byens dansesaler rett før dansen skulle slutte.

Disse herrers hensigt var tydelig nok, og han mente, politiet burde have sin opmærlsomhed henvendt paa disse libetinere.

Debattantene var enige om og harme over at det var ”de fattiges døtre, som tiest [oftest] falder som ofre for usædeligheden”.

Byens rike menn

Men enkelte gikk lenger enn til å bli moralsk forarget. Et av de mest interessante innlegg i diskusjonen kom fra skomaker Bruun. Han argumenterte for at store kapitalinteresser var involvert i prostitusjonstrafikken:

Usædeligheden i Kristiania var tiltaget stærkt i de sidste 10-12 aar paa grund af den støtte, den paa flere maader fandt hos byens rigmænd.

Poenget ble presisert nærmere. Bruun pekte særlig på

den stilling, byens undtagelser nær indtog til bordellerne for at fremme afsætning paa øl.

En annen debattant blinket ut enkelte gårdeiere, som leide ut værelser til prostituerte som kunne betale godt for seg uten å ta hensyn til gårdens øvrige leieboere. Han fikk støtte fra Bruun som kjente til en gård 

i den centrale del af byen, hvor første etage var udleiet til skjøger, medens der i anden etage holdtes pigeskole.

Gårdeieren i dette tilfellet var en kongelig embetsmann.

En forsømmelse

En urmaker var innstilt på aksjonslinje. Han mente at befolkningen i byen måtte ta saken i egne hender: Det var

«en forsømmelse af Kristiania by, at uvæsenet var taalt saa længe. Naar politiet, som det maatte antages, havde set gjennem fingre dermed, fik byens befolkning selv være politi.»

Men han viste liten interesse for de prostituerte selv:

Hensynet til, hvor der skulde blive af de prostituerede kvinder, burde ingen vægt have.

Skeptisk til forbud

Et av Arbeidersamfundets mest fremtredende medlemmer var stadsfysikus Bidenskap. Han var skeptisk til forbud mot prostitusjon, det ville i seg selv ikke hjelpe på sedeligheten i byen. Det viktigste for ham var å temme «de dyriske lyster, som findes hos ethvert menneske.» Det måtte man gjøre gjennom oppdragelse i hjem og skole.

Hans Jægers innlegg

Da Hans Jæger grep inn i denne diskusjonen, var han en relativt ung og ukjent mann. Han hadde ført en omflakkende tilværelse og blant annet vært sjømann. De siste årene hadde han livnært seg som stortingstenograf. Samtidig studerte han filosofi på si.

Jæger hevdet et eget syn på årsakene til prostitusjonen: Det var ekteskapet og «den slætte betaling for kvindeligt arbejde». Ekteskapets trange rammer for seksuell utfoldelse gjorde at menn trengte å oppsøke prostituerte. Den lave lønnen for kvinnelig arbeid tvang mange kvinner til å prostituere seg. Uten at man gjorde noe med disse årsakene, kunne man ikke oppheve prostitusjonen, mente Jæger.

Tilhenger av offentlige bordeller

Kunne man ikke oppheve prostitusjonen, måtte man diskutere hvilke former man ville ha den i, hevdet han. I siste instans var det staten som hadde ansvaret for prostitusjonen. Da burde det også være statens oppgave å organisere den. Han kunne for sin del tenke seg offentlige bordeller med kontroll både av de prostituerte og deres kunder. Dessuten ville han ha full medborgerlig aktelse for de prostituerte.

Forsamlingen ble opprørt over disse synspunktene. Jæger ble stadig avbrutt, og det var gjentatte forsøk på å frata ham ordet. Jæger ble oppfattet slik at han gikk inn for prostitusjon både av møtedeltagerne og i avisreferatene etter møtet.

Monogami en tvangstrøye – fri kjærlighet er løsningen

En måned senere, 5. mars, ble det avholdt et nytte møte over samme tema. Der fikk Jæger for alvor lansert og utdypet sitt syn på fri kjærlighet. Ekteskapet og monogamiet var en tvangstrøye som hemmet menneskenes livsutfoldelse. Mot ekteskapsinstitusjonen stilte han den frie kjærlighet som ideal og som et nødvendig ledd i menneskehetenes frigjøring:

Den der ikke forstaar skjønheden i dette, i ham er tidens store ledende tanke: «Den individuelle frihed» ikke blot ikke kommen til bevidsthed, men den gjærer end ikke i ham som en trang; han er et vissent skud paa udviklingens træ, som helst burde afhugges og kastes i ilden.

Jæger bemerket at en mann gjerne kunne ha et intimt og berikende forhold til 20 kvinner. Han ble «under nuværende forhold» altså snytt for 19/20 av livets innhold. Denne bemerkningen var det mange som hengte seg opp i. En urmaker sa at han for sin del klarte seg godt med én kone. Jæger ble omgående døpt «han med de 19/20» og «pige-Jæger», og møtet lo ham ut.

Resolusjon om prostitusjon

Jæger møtte altså ingen forståelse for sine standpunkter. Møtet vedtok med snaue 1 000 mot seks stemmer en resolusjon om prostitusjon, der det het:

  • At den offentlige prostitution nedbryder folkets rets – og sædelighedsbevidsthe
  • At den fræmmer utugten
  • At den er uretfærdig og umenneskelig ligeoverfor kvinden i almindelighed og den faldne kvinde i særdeleshed
  • At dens garanti mod utugtens legemlige følger (utugtssygdomme) ikke er tilstrækelig bevist
  • At den som følge af alt dette maa søges fjernet jo før jo heller.

Sedelighetsforeningen

Som et praktisk tiltak foreslo resolusjonen å danne en forening ”for at modarbejde utugten i alle skikkelser”. En slik forening ble stiftet noen måneder senere, i november. «Kristiania forening til fræmme af sædelighed» skulle ta seg av prostituerte kvinner, og bekjempe usedelighet ved agitasjon, gjennom foredrag og ved å utgi småskrifter.

Den ble i begynnelsen dominert av konservative menn, og etter en strid ble det vedtatt at den skulle bygge «paa kristendommens grund». De konservative fryktet at venstre-styret i Arbeidersamfundet skulle undergrave den kristne moral. Derfor mobiliserte de og engasjerte seg i sedelighetsforeningen.

Jæger nektet spalteplass

Hans Jæger følte seg misforstått. Avisene kalte hans syn «ukristelig», mormonsk» og «samfundsopløsende». Han forsøkte å korrigere det han oppfattet som forvrengte gjengivelser av sine oppfatninger, men ble nektet spalteplass overalt.

Han gikk også til Bjørnstjerne Bjørnson og ba dikteren forklare offentligheten at hans synspunkter bare var alminnelige moderne ideer og ikke svinske. Jægers ideer om ekteskap og seksualitet var i stor grad hentet fra en anonym engelsk bok, utgitt på dansk i 1879: «Grundtræk af samfundsvidenskaben eller physisk, kjønslig og naturlig religion».

Ingen støtte hos Bjørnson

Men denne gang var Bjørnson feil mann å gå til for en som følte seg uthengt og forfulgt. I løpet av sin USA-reise og i tiden etter var Bjørnson blitt mer og mer opptatt av «renheten» mellom mann og kvinne. Han svarte at Jæger var en tosk.

Angrep på borgerlig dobbeltmoral

Hverken Bjørnstjerne Bjørnson eller møtedeltakerne i Arbeidersamfundet fikk tak i et av Jægers hovedpoenger. Innleggene hans var først og fremst et angrep på den borgerlige dobbeltmoral. Han var ute etter å avsløre et system som på den ene siden påla en respektabel ekteskapsfasade og avholdenhet for kvinner før ekteskapet; men som på den andre siden aksepterte at menn hadde «holddamer» og gikk på bordell.

Systemet var undertrykkende for kvinnene. Ingen påviste det klarere i debatten enn Hans Jæger som beskrev de faktiske forhold:

Selv ondet bestaar jo deri, at der i vårt paa ægteskabet baserede samfund ogsaa udenfor ægteskapet plejes legemlig omgang mellem kjønnene.

Emneord: Sosiale forhold Av Øystein Sørensen
Publisert 11. okt. 2018 14:18 - Sist endret 2. nov. 2020 12:27