Trykkefriheten på 1700-tallet: Mathias Conrad Peterson

1790-årene var en tid for vitale debatter om brennbare politiske temaer, til tross for at trykkefrihet ikke var lovfestet i det dansk-norske eneveldet.

I tiåret etter den franske revolusjonen var den dansk-norske offentligheten spekket med temaer som det egentlig var forbudt å snakke om: nye konstitusjoner, dårlig politikk, økonomiske reformer og så selve spørsmålet om trykkefrihet.

Debattene nådde bredt ut. Det gjaldt også i kjøpstadbyen Trondheim, der skribenten Mathias Conrad Peterson kjempet for opplysningstidens ideer om ytringsfrihet.

1790-årenes frislipp

Skribenter i Danmark-Norge, først og fremst i København, tillot seg mot slutten av 1700-tallet å dyrke og diskutere prinsippet om den frie tanke i pamfletter og tidsskrifter.

Det var et større bakteppe av frihetstenkning som lå bak, nemlig likhets- og frihetsprinsippene fra den franske revolusjonen. I Danmark-Norge ble budskapet om den franske revolusjonen tatt imot med begeistring i offentligheten, i alle fall inntil 1793, da Ludvig XVI ble halshugget og terroren overtok.

Trykkefrihetens grenser

I København begynte imidlertid kronprinsen, Frederik, som regjerte i sin syke fars sted, å bli mer og mer lei av 1790-tallets skrivefrihet. «Skrivefrækkhed» var kronprinsens ord for det, og han ville få det stoppet. Kronprinsen satte derfor i gang et kommisjonsarbeid for å begrense pressefriheten som hadde utviklet seg.

Det skulle ende med en Forordning der nærmere bestemmer Trykkefrihedens Grænser i 1799. Her ble det presisert at de strenge lovene som fantes, heretter skulle tas til følge, blant annet med dødsstraff eller eksil for å kritisere kongemakt og regjering.

"Forordning som nærmere bestemmer Trykkefrihetens grændser" er publisert i Schous forordninger sammen med en rekke andre forordninger fra 16- og 1700-tallet.

Kamp for trykkefriheten

En av dem som ble sterkest provosert av ryktene om at kommisjonsarbeidet var satt i gang, og også selv ble berørt av forordningen da den var ferdigstilt, var redaktøren i adresseavisa i Trondheim, Mathias Conrad Peterson. Provosert av regjeringens politikk gikk Peterson til kamp for trykkefriheten ved å starte Qvartbladet i 1798.

Fast i troen på opplysningstidens idealer om det frie menneske, den frie tanke og den opplyste monark, fylte han Qvartbladet med lovprisninger av nettopp slike idealer ‒ og ga det ut som et gratis tillegg til Trondhjems Adresseavis.

Qvartbladets frihetstanker

Peterson kjempet for individets frihet. Han mente at om man kneblet pressens frihet, hadde man også kneblet tankens frihet. Dette, hevdet han, er noe kongen ikke har rett til. Trykkefriheten er gitt av Gud.

Petersons tekster var også kjent i hovedstaden København. Han kunne derfor ikke være trygg, til tross for den geografiske avstanden. Da kronprinsens kommisjon endelig hadde ferdigstilt arbeidet med å begrense trykkefriheten i september 1799, måtte Peterson derfor oppgi hele sin publisistgjerning.

Peterson forlot redaktørstolen og skribentblokka. Før han gikk, trykket han imidlertid forordningen i sin helhet i Trondhjems Adresseavis, før han forklarte at det tvang ham til å legge ned pennen.

Frihetsprinsippene vender tilbake i 1814

Slik fikk den dansk-norske kronprinsen stilnet en plagsom offentlighet som hadde brakt så mange undergravende temaer på banen. Mest undergravende var tidens påstander om at kongens myndighet var gitt ham av folket, nasjonen, og ikke av Gud, slik den eneveldige ideologien selv til tider påsto.

Peterson hadde flere ganger insistert på folkets suverenitet. Qvartbladet forespeilet i oppsiktsvekkende grad de prinsippene som skulle bli lagt til grunn da grunnlovsfedrene møttes på Eidsvoll 15 år senere for å skape en konstitusjon for utbryterstaten Norge: maktfordeling, folkesuverenitet og trykkefrihet.

Mathias Conrad Peterson fortsatte imidlertid å kjempe for trykkefrihet også etter 1814. Det var nemlig han som gikk i bresjen for å forsvare denne friheten mot Karl Johans forsøk på å gjøre den gamle eneveldige 1799-forordningen til gjeldende rett, noen år etter at eidsvollsmennene hadde stadfestet trykkefrihet som Grunnlovens § 100.

Emneord: Kommunikasjon og kunnskap Av Mona Ringvej
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 19. des. 2023 13:45