En gang i løpet av første halvdel av førromersk jernalder (500–200 f.Kr.) ble en kulehalsring av bronse ofret i det som den gang var et lite tjern. I dag er tjernet gjengrodd og ligger på gården Hammerstad i Stange i Hedmark, ikke mer enn 3 kilometer fra et annet tjern hvor tre mennesker antakelig ble ofret på samme tid.
Kulehalsringer, også kalt torque, var utbredte og karakteristiske for det keltiske kulturområdet i La Tène-perioden. Halsringene kunne være laget i gull, men var vanligvis av bronse. I Norge er det funnet til sammen seks eller syv kulehalsringer fra førromersk jernalder.
Halsringen fra Hammerstad
Halsringen de fant på Hammerstad i 1950 er av bronse og støpt i to halvdeler. Bak har den et hengsel som ble holdt sammen med en liten jernstift. Foran har den to bøyler med kuler på, som kan hakes om hverandre slik at ringen kan lukkes. Halsringen er dekorert med strekmønster og kulene har såkalte triskler, et typisk La Tène-motiv.
Halsringen er sannsynligvis fra første halvdel av førromersk jernalder. Både dekoren og måten ringen er støpt på likner andre ringer fra andre steder i Norden. Ringen er med stor sannsynlighet laget i Norden, kanskje et sted på Østlandet.
Langdistansekontakter
Kulehalsringen fra Hammerstad viser at menneskene som bodde i Hedmark i førromersk jernalder hadde kontakt med og var påvirket av keltisk kultur. Ikke bare laget og brukte de gjenstander tydelig inspirert av keltisk kultur. Man delte også noen av de samme skikkene, som å ofre gjenstander generelt, og halsringer spesielt, i våtmarksområder.
Galleren med halsringen
Statuen «Den døende Galler», som i dag finnes i Musei Capitolini i Roma, er en romersk marmorkopi av en hellenistisk bronsestatue fra Pergamon fra ca. 240 f.Kr. Statuen viser en naken, døende keltisk kriger. Rundt halsen har mannen en kulehalsring.
Halsringen fra Hammerstad hadde hengsel bak slik at den kunne tas av og på. Andre typer halsringer, slik den som statuen har, var antakelig laget for å bæres livet ut. Når noen først hadde fått på en slik halsring var den nesten umulig å ta av.
Halsringen som maktsymbol
I den første delen av La Tène-perioden ble halsringene gjerne lagt i graver, mens de senere oftest ble brukt som offergaver. De kan derfor ha blitt oppfattet som hellige.
På Gundestrupkjelen fra Danmark har flere av menneskefigurene kulehalsringer rundt halsen. Relieffene viser at både menn og kvinner kunne bære halsringer.
Sannsynligvis var det kun medlemmer av eliten som hadde slike kulehalsringer. Dermed fungerte de også som maktsymboler. Ved å bære hellige halsringer kan de også ha innviet seg selv til gudene.