500 f.Kr.–Kr.f.: førromersk jernalder

Jernalderens begynnelse i Norge var mer preget av at bronsen forsvant, enn av at jernet kom.

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

De første spor av jernutvinning er datert til 400‒300 f.Kr., men stein forble et viktig råstoff inntil jernteknologien var etablert om­kring 200 f.Kr. Jern kunne utvinnes lokalt, men krevde samarbeid og koordinering av ressurser.

Folk flest bodde i langhus og delte tak med husdyra. De pløyde jorda med ard og drev vekselbruk. Dyrehold, jakt, fiske og sanking var økonomisk sett viktigere enn jordbruket i mange områder. Beskjedne graver og jevnstore bosetninger tyder på et samfunn med små forskjeller, hvor makt og inn­flyt­else var jevnt fordelt mellom enkle landsby- og gårdsenheter.

Befolkningen økte, og fra midten av perioden økte også ulikhetene mellom folk. Noen hus var større enn andre, noen graver rikere utstyrt. Endringene sammenfalt med at jernproduksjonen skjøt fart og skapte behov for kontroll over ressurser og grunnlag for rikdom.

Keltisk kultur dominerte på kontinentet, og i Norge laget man nåler og smykker inspirert av keltiske kunsthåndverkstradisjoner. Samtidig etablerte romerne sitt imperium omkring Middelhavet. Romersk kultur fikk etter hvert så stor innflytelse, også i Norge, at jernalderens første periode har fått navn som peker mot det som kom etterpå: førromersk jernalder.

Beltehake, draktnål, to ringer og to plater av jern fra Grimstad i Aust-Agder. Foto: Elizabeth Skjelsvik/Kulturhistorisk museum, UiO.

 

  • Kelterne i Europa

    Kelternes kultur preget store deler av Mellom- og Nord-Europa i det siste årtusenet før Kris­tus. Også i Norge var innflytelsen fra kelterne tydelig.

  • Enkeltpersoner trer fram

    Omkring år 0 skjedde det noe, og forskjellene mellom men­nes­ker og behovet for å markere dem ble til­syne­lat­ende større.

  • Det lille langhuset

    I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) bodde de fleste i langhus. I den ene enden av huset bodde menneskene, i den andre enden bodde husdyra.

  • De første landsbyene

    I førromersk jernalder oppstod de første landsbyene. Små gårdsliknende enheter ble bygd tett sammen, og de samarbeidet om ulike oppgaver.

  • Det første jernet

    Første gang jern ble fremstilt i Norge, var omkring mid­ten av førromersk jernalder (300–400 f.Kr.). Ved hjelp av myrmalm, enkle smelteovner og hardt arbeid ble jernet etter hvert allemannseie.

  • Steinalderen avsluttes

    Steinredskaper ble brukt helt til jernet fikk større betydning.

  • Den myke steinen

    Langt til fjells, og kanskje langt fra samtidige bosetninger, drev noen storstilt fremstilling av klebersteinskar i før­ro­mersk jernalder (500 f.Kr–0).

  • Halsringen fra Hedmark

    Kelterne bar store halsringer i gull eller bronse. Hals­ring­ene var symboler på makt og status, men også på det gud­dommelige.

  • Porten til den andre verden

    Hvorfor ble enorme verdier i form av metallgjenstander, skip og til og med mennesker senket i tjern og gravd ned i myrer i førromersk jernalder (500 f.Kr – 0)? Kan ro­mer­en Tacitus gi et glimt av svaret?

  • Hvor ble det av høvdingene fra bronsealderen?

    I bronsealderen kontrollerte høvdinger tilgangen på bronse og utførte storslagne ritualer. Men hvor ble det av dem i førromersk jernalder (500 f.Kr - 0)?

  • Enkle graver – komplekse ritualer

    I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) gravla de sine døde i enkle branngraver uten kostbare gjenstander, store hauger, røyser eller høye bautaer. Men ritualene og forestillingene omkring døden var likevel komplekse.

  • Døden i myra

    I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) ble noen mennesker senket i myrhull og tjern. Ble de ofret til gudene? Eller var det en straff?

Forfattere i denne perioden