Havgående båter og oversjøiske nettverk

Noen århundrer før bronsealderen ble det mulig å krysse rett over Skagerrak istedenfor å følge kystlinjen.

Muligheten for å krysse åpne havstrekninger hadde sammenheng med utviklingen av nye havgående båter omkring 2400 f.Kr. De nye havgående båtene var sannsynligvis bygd av planker. Sammenlignet med de eldre stokkebåtene av uthulte trestammer, som fortsatt var i bruk, var de lette og smidige farkoster.

Med utviklingen av båtteknologien kom også forbedrede navi­ga­­sjons­tek­nik­ker og kunnskap om geografi og nye farvann.

Skipsvrak

Vi venter fortsatt på at den første bronsealderbåten skal dukke opp i Norge. På grunnlag av vrakfunn i Nordsjøen og avbildninger vet vi likevel en del om hvordan bronsealderens plan­ke­bygde båter har sett ut. Det dreier seg om store kanoer som ble padlet. Seil ble først vanlig i Skandinavia i vikingtiden.

Lenge mente arkeologer at den såkalte Haugvik-båten, fra en myr i Sømna i Nordland, var fra bronsealderen. I 2006 ble en bunnplanke fra samme båt datert til eldre jernalder. Likevel er Haugvik-båten fortsatt den eldste plan­ke­bygde båten i Norge.

Haugvik-båten har mye felles med Hjortspring-båten fra Danmark, fra 300-tallet f.Kr. Denne ligner igjen i grove trekk på båtristninger fra bronsealderen.

Fart og lasteevne

Størrelsen på båtene varierte. De største kan ha hatt en lastekapasitet på flere tonn. Dersom vi legger båtbilder på helleristninger til grunn, var det vanlig med mannskap på 12–26 personer. Men det finnes også båtbilder med opptil 50 roere eller mannskapsstreker.

Forsøk i Storbritannia viser at en bronsealderbåt med 15 roere kunne gjøre 2,5 knop og krysse Den engelske kanal på én dag. Liknende tall finnes for den raskere Hjortspring-båten. Med en slik båt kan turen fra Danmark til Norge over Skagerrak ha tatt 17–18 timer.

Båten som solens farkost

Båten er det helt dominerende motivet i bronsealderens bergkunst. De mange båtbildene vitner om at skipsfart og oversjøiske reiser ble regnet som viktige og prestisjefylte aktiviteter. Båten var også et mye brukt symbol i forbindelse med begravelsesritualer. En vanlig tolkning er at den døde, eller den dødes sjel, måtte reise over havet for å komme til dødsriket.

Barberkniver med båtmotiv var vanlig i Norden i yngre bronsealder og opp­trer ofte i mannsgraver. Lignende motiver finnes også på smykker. Trolig hadde disse bildene symbolsk og religiøs betydning.

Fra Hadeland i Oppland har vi et funn som har vært en viktig brikke i tolkningen av bronsealderens solmyte. Barberkniven som ble funnet i en gravrøys på Vestre Velo, er formet som en båt med fuglehode. Med fine linjer er det tegnet en båt, en fisk og en sol.

I solmyten frakter båten solen gjennom dagen og natten ved hjelp av en rekke dyr: slange, fisk, fugl og hest. En variant av denne myten er avbildet på Nebra-skiven fra Halle i Tyskland, datert til 1600 f.Kr. Forestillingen om båten som solens og de dødes farkost har sin parallell i egyptisk religion.

Helt til Middelhavet

Omkring 2400 f.Kr. ble tette bånd etablert mellom Sørvestlandet og Nord-Jylland som varte gjennom hele bronsealderen.

Havgående båter skapte mulighet for deltagelse i oversjøiske nettverk som omfattet Nordsjøen og deler av Atlanterhavet, og som skapte nye kon­takt­flater sørover. Gjenstandsfunn og naturvitenskapelige analyser viser at nordboerne hadde hyppig kontakt blant annet med grupper i mid­del­havs­om­rådet.