Jakt på de store hjortedyrene, elg, hjort og rein har lange tradisjoner i norsk historie, og hjorteviltet har vært en evig kilde til mat, makt, råstoff, tankestoff og fascinasjon.
Har årets høstjakt noe til felles med jaktmetoder, byttedyr og jaktmarker lenger tilbake i norsk historie?
Norgeshistorie har samlet et knippe artikler som kan bidra til å se årets høstjakt i en større historisk kontekst.
Artikler
Jakt og makt
I steinalderen avgjorde jaktlykke, tradisjoner og personlige egenskaper hvem som fikk og hvem som mistet makt.
Fisk i magen og elg på hjernen
Eldre steinalders økonomi kan oppsummeres som fisk i magen, elg på hjernen. Den tids hushold viser oss menneskets forbløffende evne til å overleve dramatiske endringer.
Den livgivende elgen
I eldre steinalder var hjortedyret mat, klær, våpen, statussymbol, maktkilde og filosofi. Hjortedyret var også religion og kosmologi. Det var essensen av samfunnet og mennesket.
Steinalderen avsluttes
Bruken av stein til ulike redskaper forbindes som regel med steinalderen, men steinredskaper, som jaktvåpen, ble brukt gjennom hele bronsealder (1700–500 f.Kr.) og halvveis ut i førromersk jernalder (500–200 f.Kr.). Etter hvert som jernet fikk større betydning, ble steinteknologien dårligere før den forsvant helt.
Fra kyst til høyfjell
For europeiske bønder var villmarksprodukter som pels, huder og horn fra den skandinaviske halvøya attraktive byttevarer. Tilgangen til ressursene i høyfjellet og skogene i innlandet kan ha vært et konkurransefortrinn for nordboerne.
Fra fjord til fjell - og ned igjen
Gjennom hele jernalderen lå det rikdommer og lokket utenfor gården: ute på sjøen, oppe på fjellbeitene og i høyfjellet.
Fangst, jern og serieproduksjon
Kun 3 prosent av Norges areal er egnet for jordbruk, og menneskene har alltid tatt i bruk ressursene i fjell, skog og hei. I vikingtid økte utnyttelsen av utmarka.
