print logo

En norsk generalsekretær i FN

En nordmann skulle lede arbeidet for fredelig internasjonalt samarbeid etter andre verdenskrig. Men etter sju år som FNs generalsekretær så Trygve Lie ingen annen utvei enn å si opp.

Norges tidligere utenriksminister Trygve Lie ble FNs første generalsekretær i februar 1946. Han sa opp stillingen i november 1952. Årsaken til oppsigelsen var i hovedsak uenighet om forlengelsen av hans periode blant Sikkerhetsrådets medlemmer.

Lie blir valgt       

Lie var kandidat til to posisjoner i den nye verdensorganisasjonen i januar 1946:

På grunn av valgreglene var Lie avhengig av støtte fra de fem statene som hadde veto i Sikkerhetsrådet. Dette oppnådde han ikke for stillingen som president. Derimot fikk han støtte som generalsekretær og ble formelt innstilt 2. februar 1946.

Begge stillingene ble sett på som brikker i et politisk spill. Målet for vetomaktene var å hindre at noen de var uenige med, skulle få mer innflytelse i organisasjonen enn de kunne leve med.

I boken Syv år for freden beskrev Lie følelsen av å ha blitt «slynget inn i stillingen som generalsekretær for den nye internasjonale organisasjonen som skulle bevare freden og sikre fremgangen i en verden fylt av uro, fattigdom og stormaktsrivalisering».

Travle år

Lies oppgaver var både administrative og politiske av natur. Den tydeligste oppgaven han hadde, var å lede arbeidet med å etablere et sekretariat. Dette var en administrasjon som skulle hjelpe til med arbeidet i Sikkerhetsrådet, Generalforsamlingen og Det sosiale og økonomiske rådet.

Like viktig ble oppgaver knyttet til hendelser rundt om i verden. Disse var ofte av politisk natur. De utfordret Lie som leder for en organisasjon der medlemmene ofte sto på hver sin side i forskjellige konflikter. Dette gjaldt blant annet

Lie og sekretariatet støttet også opp om arbeidet med å gjennomføre FNs mange målsetninger, blant annet

  • å heve levestandarden for folk i vanskeligstilte land
  • å øke respekten for menneskerettigheter
  • å etablere en FNs vakttropp (som ble starten på FNs fredsbevarende styrker)

Uvanlig forlengelse

Etter hvert som den kalde krigen utfoldet seg fra slutten av 1940-tallet, ble samarbeidet mellom vetomaktene USA og Sovjetunionen stadig mer anstrengt. Dermed ble FNs påtenkte rolle i internasjonal sikkerhetspolitikk nærmest umulig.

Forlengelse av Lies stilling i 1950 skjedde ikke ved gjenvalg, slik FN-pakten tilsa. I stedet bestemte Generalforsamlingen, hvor USA på denne tiden kontrollerte flertallet, at hans periode skulle utvides. Sikkerhetsrådet hadde til da ikke klart å bli enige om en ny kandidat. En mulig forlengelse kunne skje ved at beslutningen ble tatt med flertallsavstemning i Generalforsamlingen. En grunn til denne situasjonen var at Sovjetunionen var sterkt imot at Lie skulle stille til gjenvalg på grunn av hans holdninger i Koreakrigen.

For de fleste medlemslandene fremstod Trygve Lie likevel som det minst dårlige alternativet blant de mulige kandidatene. Lie selv skal ha vært skeptisk til en slik forlengelse, og krevd at den neste perioden bare ble på to år i stedet for fem. Det endte med at den ble på tre år. Han ble i stillingen delvis på grunn av den problematiske situasjonen i Korea.

Fotografi av Trygve Lie og representanter for Norge og India som underskriver papirer, med mange som ser på i bakgrunn
Trygve Lie som generalsekretær. Bildet er tatt i oktober 1952, kun én måned før han sa opp stillingen. Foto: NTB scanpix

Lie sier opp

Forlengelsen irriterte Sovjetunionen og dette landets støttespillere. De følte at Lie gikk USAs og vestmaktenes ærend. De siste årene i Lies periode som generalsekretær ble derfor ikke enkle.

Lie hadde ikke fortalt mange om avgjørelsen da han overrasket Generalforsamlingen og mediene med å annonsere at han sa opp som generalsekretær. Det skjedde i en tale han holdt 10. november 1952.

Han fremhevet at dette var en privat avgjørelse han hadde tatt sammen med familien, og at det var en beleilig tid for organisasjonen. Sekretariatet var mer eller mindre på plass, og i Korea så det ut til å bli mulig å få til en våpenhvile snart. Men hvor mye valg hadde han egentlig?

Mistet støtte

Lie hadde i løpet av perioden mistet mye av den støtten han tidligere hadde hatt fra Sovjetunionen. Dette var i stor grad på grunn av hans håndtering av situasjonen i Korea.

I tillegg ble det oppfattet fra amerikansk hold at sekretariatet var blitt i overkant politisk, med tanke på at det var ment å være en nøytral støttemekanisme for medlemsstatene. Lie var dermed blitt upopulær på begge sider i den kalde krigen.

Generalsekretær Trygve Lie sa farvel til folk i FNs medlemsland i organisasjonens egen radiokanal den 26. april 1953.

Av Kjersti Brathagen
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 1. des. 2017 11:00