print logo

Andre artikler fra perioden

Publisert 12. juni 2017 12:00

Fra 1950-årene eksporterte Hydro tungtvann til land i flere verdensdeler. I 1960 kjøpte Israel 20 tonn, og kravet var at det måtte brukes til sivile formål. Høyst sannsynlig ble tungtvannet brukt i utvikling av atomvåpen. Sympati for Israel førte til at de norske involverte skjulte hva som faktisk foregikk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etterkrigstidens arbeidsskole skulle lære barna å skape i stedet for å kopiere. Derfor måtte læring oftere skje utenfor klasserommet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etterkrigstidens drabantbyer oppfylte ofte ikke de målene planleggerne hadde. Men for mange som flyttet inn, var drabantbyene en stor forbedring i forhold til de områdene de kom fra.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Tro på teknologi, industrialisering og modernisering preget etterkrigsårene i Norge. Etter hvert meldte tvilen og bekymringene seg hos flere.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mange kvinner av «omstreiferslekt» ble sterilisert ved Svanviken arbeidskoloni utenfor Molde i tiårene etter andre verdenskrig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det indisk-norske fiskeriprosjektet er det mest omtalte i norsk bistandshistorie. Selv om det ofte omtales som mislykket, var det i realiteten et av Norges mest vellykkede bistandsprosjekter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Boligmangelen etter annen verdenskrig ble ikke bare møtt med bygging av flere boliger, men også med nye tanker om hva som skapte et godt liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten i det aller meste av perioden 1945–1970, de første 15 årene med flertall på Stortinget alene. Likevel var det politiske bildet mer komplisert enn man kan få inntrykk av.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Opprettelsen av staten Israel i 1948 var et mirakel, mente mange nordmenn. Norge ble en av Israels beste venner i etterkrigsårene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1951 vedtok Stortinget at «omstreifere» ikke lenger fikk lov å bruke hest. Forbudet var et dårlig skjult forsøk på å hindre folkegruppen i å reise omkring i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mat og ernæring ble viktige politiske spørsmål utover på 1900-tallet. Problemene oppstod når helserådene var i strid med viktige næringsinteresser.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gaver og lån gjennom den amerikanske Marshallhjelpen var avgjørende for den raske gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Likevel ønsket regjeringen først å takke nei til hjelpen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stat og kommune bygget i etterkrigstiden ut et sosialt sikkerhetsnett som skapte trygghet for den enkelte. Samtidig førte en jevnt fordelt økonomisk vekst til bedre helse og økt livsutfoldelse for brede folkegrupper.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Forslag om tettere skandinavisk økonomisk og sikkerhetspolitisk samarbeid var gjengangere de første femten årene etter annen verdenskrig. Like ofte som slike forslag ble fremmet, ble de skutt ned.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gjenoppbygningen av Norge etter annen verdenskrig forsterket de økonomiske og sikkerhetspolitiske båndene til de vestlige stormaktene. Opposisjon mot den vestorienterte utenrikspolitikken oppstod i deler av alle partier.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges bistandshistorie startet for alvor med Stortingets vedtak i 1952 om å etablere Indiafondet. Vedtaket vakte internasjonal oppsikt, og i Danmark og Sverige både beundring og misunnelse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det norske samfunnet endret seg grunnleggende i kjølvannet av andre verdenskrig. Krigen skapte og fremskyndet flere av endringene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter 1945 drømte mange om at de harde politiske stridighetene i fagbevegelsen nå skulle være over. En kort stund så det også lyst ut, men uenighet om økonomisk politikk og den kalde krigen splittet bevegelsen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nesten 300 norske kommunar forsvann på 1960-talet. Utbygginga av velferdsstaten drog med seg ei omlegging til større og færre kommunar.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Tang og tare kan bli til syltepulver og iskrempulver. Denne oppdagelsen ble utgangspunktet for en norsk industrisatsing i etterkrigstiden: alginat.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både entusiasme og skepsis preget nordmenns syn på USA ved begynnelsen av den kalde krigen. Amerikanerne brukte blant annet kulturelle virkemidler for å vinne økt støtte i den norske befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Flere av de store politiske og økonomiske veivalgene for Norge i etterkrigstiden ble satt på spissen i spørsmålet om Marshallhjelpen. Å takke ja innebar å velge side i øst/vest-konflikten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jødene var ikke den eneste gruppen som ble nektet adgang til Norge i Grunnloven fra 1814. Først i 1956 ble forbudet mot jesuitter opphevet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Å bidra til fellesskapet ved å betale skatt er en sam­funns­plikt, men er det også en rettighet? Ekte­felle­be­skatnin­gen har vært debattert i over hundre år.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Store ressursar blei brukte på skogdyrking i Noreg etter den andre verdskrigen. Den norske skogen skulle med i gjenreisinga, som resten av landet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Dalbunnen i Groruddalen ble formet av etterkrigstidens krav til modernisering og bedre transport. Gaffeltruckens krav om alt på ett plan kom til å prege lokalmiljøet til titusener av mennesker.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ny prevensjonsteknologi og åpenhet om seksuelle spørsmål gjorde det i etterkrigstiden mer legitimt å ha samleie fordi man hadde lyst. Prevensjonsrevolusjonen fikk stor betydning både for kvinnekampen og for folks hverdag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Begrepet «brobygging» brukes ofte for å beskrive norsk utenrikspolitikk fra annen verdenskrigs sluttfase til den begynnende vestorienteringen i 1948. Selv om begrepet kan misforstås, har det fått en etablert plass i norsk historieskriving.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nye boformer og utflytting fra den gamle bykjernen til drabantbyer endret rammene for bybarns oppvekst etter krigen. Samtidig tok barna med seg gamle leker og påfunn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En nordmann skulle lede arbeidet for fredelig internasjonalt samarbeid etter andre verdenskrig. Men etter sju år som FNs generalsekretær så Trygve Lie ingen annen utvei enn å si opp.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under grunnsteinen til FNs hovedkvarter la generalsekretær Trygve Lie i 1949 den universelle menneskerettighetserklæringen. Erklæringen ble et hyppig brukt retorisk våpen i den kalde krigen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var et av verdens første land til å gi utviklingshjelp og ble også en av de mest sjenerøse giverne i løpet av etterkrigstiden. Underveis endret norsk bistand karakter flere ganger.