print logo

Trygve Lie, FN og menneskerettighetene

Under grunnsteinen til FNs hovedkvarter la generalsekretær Trygve Lie i 1949 den universelle menneskerettighetserklæringen. Erklæringen ble et hyppig brukt retorisk våpen i den kalde krigen.

FN ble vedtatt opprettet i juni 1945, men det tok flere år før organisasjonen begynte å bygge det som skulle bli dens hovedkvarter på vestbredden av East River på Manhattan i New York.

I oktober 1949 la generalsekretær Trygve Lie ned grunnsteinen til FNs nye signalbygg. Grunnsteinen hvilte på to dokumenter – FN-pakten og den universelle menneskerettighetserklæringen. Dette understreket den nære koplingen mellom fred og menneskerettigheter i den nye verdensorganisasjonen.

Fotografi av Trygve Lie og Wallace K. Harrison som murer grunnsteinen
Generalsekretær Trygve Lie og arkitekten, Wallace K. Harrison, murer fast grunnsteinen til FN-bygget 24. oktober 1949. Foto: United Nations Archives, New York

Menneskerettigheter

Begrepet «menneskerettigheter» hadde blitt skrevet inn i FN-pakten som en reaksjon på undertrykkelse, overgrep og lidelse i årene før og under andre verdenskrig.

Pådrivere hadde argumentert for at stater som hadde indre fred, ikke ville være aggressive mot andre stater. Andre hadde fremhevet at en ny verdensorganisasjon var avhengig av folkelig oppslutning, og at dens engasjement for menneskers rettigheter kunne sikre dette.

Fred

Bak FNs menneskerettighetsengasjement lå altså tanker om at dette kunne bidra til å sikre varig fred. Få år etter opprettelsen av FN, i desember 1948, vedtok FNs generalforsamling den universelle menneskerettighets­erklæringen. Denne listet opp sivile, politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter som alle mennesker skulle ha.

Enigheten om hvilke rettigheter som var fundamentale, ble imidlertid utfordret etter hvert som konfrontasjonene mellom Sovjetunionen og USA ble skarpere under den kalde krigen.

En vaksine mot kommunisme

Da Lie la ned den symbolske grunnsteinen til FN-bygget, hadde det i flere år vært økende spenninger i internasjonal politikk, særlig mellom Sovjetunionen og de vestlige landene med USA og Storbritannia i spissen.

Diskusjonene i FN om menneskerettigheter illustrerte ulike samfunnssystem. USA ledet an i kritikken av manglende religions- og ytringsfrihet i øst, mens Sovjetunionen kontret med kritikk av britisk kolonipolitikk og rasediskriminering og manglende sosial sikkerhet i USA.

For Trygve Lie var menneskerettighetene en mulig vaksine mot kommunisme. Han så likheter mellom individets stilling i nazistisk, fascistisk og kommunistisk ideologi, og i sitt tjueårsprogram for fred fra 1950 fremhevet han menneskerettigheter og oppfordret alle stater til å slutte opp om FNs arbeid for å sikre disse.

Av Hanne Hagtvedt Vik
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 1. feb. 2016 11:03