print logo

Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomberegnet

I 1807 gav kongen for første gang tillatelse til å produsere nyheter i norske trykkerier. Det ble et skritt mot oppløsningen av Danmark-Norge.

Norges første nyhetsavis så dagens lys i august 1807. Årsaken til at det tok så lang tid, var verken sendrektighet eller mangel på interesse for verdens nyheter. Det var simpelthen forbudt å produsere aviser med nyheter utenfor København. Nyhetene skulle produseres i hovedstaden, under kongens årvåkne blikk og kontroll.

I 1807 mistet imidlertid kongen denne kontrollen, da København ble bombardert av britiske ildraketter, fratatt hele den dansk-norske flåten og utsatt for en sjøblokade. Slik mistet Danmark og Norge kontakten over havet, og dermed stoppet også avisfrakten fra København til Norge opp.

Utålmodige nyhetshungrige nordmenn

Hjemme i Norge satt utålmodige abonnenter og ventet på København-avisene: Nordmennene var nemlig svært nyhetshungrige, men politiske og internasjonale nyheter måtte de lese om i importerte aviser.

Det fantes riktignok aviser i Norge også, men det var «annonseaviser» med kunngjøringer om fødte, døpte, konfirmerte, gifte og døde samt beskjeder om ankomne skip og reisende i byen hvor avisen ble utgitt. Disse annonseavisene, for eksempel Christiania Intelligentssedler, var først og fremst lokalaviser, og trykte derfor en og annen lokal nyhet. Men politikk og internasjonalt nytt skulle altså trykkes i København.

I august 1807 satt dermed abonnentene og ventet på aviser som aldri kom. Hovedstaden var bombardert, men det var ingen aviser som kunne fortelle om det, for britene hadde stjålet flåten og hindret skipstrafikk mellom de to landene.

Farlige rykter

Ryktene om bombardementet nådde likevel landet, via ridende kurerer og postfolk. Slike rykter ble sett på som en fare, hvis de fikk vandre uhemmet over landet. Det ville skape panikk.

Noen måtte ta kontroll over rykteflommen og produsere de nyhetene som landet og kongen var tjent med. Også den regjerende kronprins Frederik innså dette. Nordmennene måtte nå få lage sin egen avis.

Niels Wulfsbergs avis

Den som raskest innså behovet for norsk nyhetsrapportering, var tredjeprest ved Vår Frelsers kirke, Niels Wulfsberg. Mindre enn en uke etter at de første brannrakettene falt ned over Københavns tak, så Norges første nyhetsavis dagens lys. Avisen hadde den omstendelige tittelen Efterretninger og Opmuntringer angaaende de Nærværende Krigsbegivenheder. Tittelen røper innholdet, men også hvordan Wulfsberg kunne våge å trosse kongens bestemmelser om det københavnske nyhetsmonopolet.

Kongelige behov og misnøye

Det var viktig å berolige de norske undersåttene i den usikre situasjonen og å forebygge panikkartede rykter. I stedet skulle avisen berette så eksakt som mulig om det som nå skjedde i København. På denne måten var nå nyhetsproduksjon utenfor København en nødvendighet for kongen.

Men Wulfsberg ønsket også mer, han fikk smaken på både nyheter og meningsbærende journalistikk. Dette var imidlertid ikke populært hos kongen. Da Wulfsberg senere startet et nytt blad, Tiden, var kong Frederik derfor åpent skeptisk og meddelte den norske redaktøren: «Pass jer, jeg liker ikke jeres Blad.»

Nye informasjonssentre

Brannrakettene i København brakte imidlertid Danmark-Norge inn i napoleonskrigene, og dermed en vedvarende, men varierende unntakstilstand. Det ga Christiania en stadig viktigere status som informasjonssentrum.

Wulfsbergs avis markerte ikke et skred av nyhetsproduksjon frem mot 1814, men den skapte sprekker i den absolutte kontrollen som mediene hadde vært underlagt siden 1799. Senere måtte Wulfsberg stoppe Tiden, men i de nærmeste årene var det likevel stadig nye tilløp til bredere nyhetsproduksjon lokalt, ikke bare i Christiania, men også i Trondheim. Wulfsberg startet også flere avispublikasjoner – deriblant tok han opp utgivelsen av Tiden igjen i 1813.

Tiden for danske kongers kontroll over norsk presse var imidlertid snart over. 1814 nærmet seg, og Frederik VIs ønsker styrte da ikke lenger norsk mediepolitikk.

Av Mona Ringvej
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 12. jan. 2016 14:41