print logo

Andre artikler fra perioden

Publisert 9. sep. 2016 12:49

I 1821 vedtok Stortinget at samer i Finnmark skulle ha rett til å delta i valg til Stortinget, på lik linje med nordmenn. Dette var den aller første endringen av Grunnloven fra 1814.

Publisert 26. mai 2016 12:00

Bibelen ut til folket! Det var siktemålet da Det Norske Bibelselskap ble opprettet i 1816. Økende interesse for misjon førte til at det i en rekke europeiske land nå ble dannet organisasjoner som arbeidet for å gjøre Bibelen tilgjengelig for folk flest.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven var moderne for sin tid. Den var basert på noen få hovedprinsipper: folkesuverenitet, definerte rettigheter til politisk medbestemmelse og uavhengige rettigheter for enkeltmennesket.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jødepassusen i paragraf 2 i Grunnloven var ikke en arbeidsulykke på grunn av tidsnød i en ellers liberal grunnlov. Den ble «vidløftig» diskutert og innført fordi konstitusjonskomiteen anså den som del av fundamentet for Norges frie forfatning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Før den industrielle revolusjon levde folk uten stress og mas, har det vært hevdet, selv om de kunne jobbe hardt og lenge i onnene. Med fabrikken og fabrikkfløyta fulgte så tidsdisiplinen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Korrupsjon gjennomsyret embetsverket i Norge på 1700-tallet. Også etter at Norge ble en selvstendig stat i 1814, var korrupsjon et problem.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Innføringen av en vaksine mot kopper har spart millioner av menneskeliv siden 1796. Norge var tidlig ute med å ta i bruk denne forebyggingsmetoden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mossekonvensjonen var utgangspunktet for unionsforhandlingene mellom Norge og Sverige høsten 1814. I avtalen anerkjente Sverige for første gang Grunnloven og Stortinget.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Frihetsåret 1814 har skapt debatt blant historikerne: Forskerne har kanskje vært enige om detaljer, men ikke om tolkninger og perspektiver. Uenighet finner vi også i dag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 fikk folket retten til å vedta Norges lover og bestemme skattene. Men hvordan var folket representert på Stortinget, der lovene ble til?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Portrettmalerier kan være en fin historisk kilde, siden de viser hvordan folk så ut. Men de viser stort sett bare velstående folk, for det var dyrt å bli malt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kronprins Frederik, den seinere Frederik 6., ledet fra 1797 utenrikspolitikken slik at han førte Danmark-Norge inn i en krig mot Storbritannia fra 1807.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges Bank skulle danne grunnvollen for det nye Norges pengevesen. Etableringen av banken i 1816 stod i direkte forbindelse med Grunnloven av 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Strafferetten ble mildere i årene 1789–1814: Pisking og brennemerking forsvant, og soldater fikk ikke lenger hundrevis av stokkeslag for å stjele.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En propagandakrig om Norge utspilte seg rundt 1814: Svenske myndigheter forsøkte å påvirke nordmennene til fordel for en norsk-svensk union, men argumentene ble imøtegått og latterliggjort både i Danmark og i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske grunnloven var blant Europas mest moderne i 1814, men den var bare én av flere typer grunnlover etter den franske revolusjonen i 1789.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fredrik 6. oppfylte sju generasjoners enevoldsarv i sitt personlige styre. Til å hjelpe seg hadde han et gammelt system av regjeringskontorer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Christian Frederik har vært en omstridt person i historieskrivningen, men han var omstridt allerede i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I januar 1814 inngikk Danmark fredsavtaler med Sverige og Storbritannia i byen Kiel. Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige. Dermed var en 434 år lang union oppløst. Men ingen nordmenn deltok i fredsforhandlingene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske selvstendighetskampen i 1814 trengte britisk støtte for å lykkes. Norges krav om selvstendighet begeistret britiske liberale, men den konservative Tory-regjeringen stilte seg på svenskenes side.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nederlaget for Sverige i 1814 var tungt å svelge for nordmennene. Mange hadde mistanke om forræderi blant de militære. Fem offiserer ble stilt for retten og flere dømt til døden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

IT-alderens bekymring for rå, anonym nettdebatt hadde sitt tilsvar på 1700-tallet: Tidsskriftet, et helt nytt medium, gav støtet til en medierevolusjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Sjøblokaden under napoleonskrigene skapte kaos i handelen og sjørøveri langs norskekysten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Handelspatrisiatet i Christiania var sentralt plassert og ble en maktfaktor med betydning for omveltningene mot 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ytringsfriheten var blant prinsippene nesten alle de 112 eidsvollsmennene var enige om. Da den ble vedtatt som paragraf 100, var det enstemmig og uten debatt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første valgene i Norge etter 1814 liknet lite på dem vi kjenner i dag. Det var ingen partilister, stemmeavlukker eller hemmelige valg.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 hadde Norge den bredeste stemmeretten i Europa. Mellom 40 og 45 prosent av norske menn kunne delta i stortingsvalgene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 laget 112 nordmenn en radikal grunnlov og valgte Christian Frederik til konge. Prosessen la grunnlag for en ny politisk kultur i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var på slutten av 1700-tallet kunstnerne oppdaget Norge. Den mektige naturen og de store fossefallene gjorde et veldig inntrykk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da Hans Nielsen Hauge rundt år 1800 sto fram som leder for en religiøs bevegelse, mente myndighetene han var en trussel mot det etablerte styresettet. Tilhengerne hans samlet seg ikke bare til religiøs oppbyggelse, de gikk også sammen om driftige næringstiltak.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Enevoldsstaten hadde monopol på politisk informasjon. Likevel fantes det uformelle kommunikasjonsnettverk i Norge. Disse fikk direkte politisk betydning i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1807 gav kongen for første gang tillatelse til å produsere nyheter i norske trykkerier. Det ble et skritt mot oppløsningen av Danmark-Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1801 ble det holdt folketelling i Norge. Da bodde det 883 000 mennesker i landet. Ni av ti bodde på landsbygda.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kårordningen kan vi kalle pensjonsordningen på landsbygda i Norge på 1800-tallet, og for fattige og syke fantes det sosiale ordninger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Perioden fra 1807 til 1814 var nødstid i store deler av Norge. Den britiske blokaden stanset livsviktig kornimport. Uår og krig med Sverige gjorde situasjonen verre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ytringsfriheten i Norge ble ikke oppfunnet med grunnlovfestingen i 1814. Den hadde lenge blitt diskutert og praktisert, særlig i 1700-tallets tidsskrifter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Frem til 1814 var Norge blant de landene i Europa som skrev ut flest soldater og matroser i forhold til folketallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Et hushold i Norge rundt 1800 var både produksjonsenhet og forbruksenhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jordbruk og husdyrhold i kombinasjon med inntekter fra andre næringer er noe som har preget den norske landsbygda helt opp til i dag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både før og etter 1814 samla norske bønder seg i protest. Opprør kunne straffes hardt, men myndighetene aksepterte mindre protester.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Danmark-Norge drev aktivt slavehandel, og titusener av slaver ble satt i arbeid i de dansk-norske koloniene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mellom 1807 og 1814 sto Danmark-Norge på fransk side i napoleonskrigene. Dermed var danskene og nordmennene blant taperne da Napoleon ble slått av stormaktene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1790-årene var en tid for vitale debatter om brennbare politiske temaer, til tross for at trykkefrihet ikke var lovfestet i det dansk-norske eneveldet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den franske Nasjonalforsamlingen etter revolusjonen i 1789 opphevet privilegiene i standssamfunnet. Allmenne menneskerettigheter skulle nå bli del av det moderne lovverket, også i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stormaktskrig og allianser førte til krig mellom Danmark-Norge og Sverige i 1808. Krigen ble viktig for Norges selvstendighet i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Krigsutbruddet i 1807 sperret forbindelsen mellom Danmark og Norge. Norge fikk derfor et eget regjeringsorgan som skulle styre landet under krigen. Det ga erfaring med selvstendig styre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Uten korn stoppet det norske bondesamfunnet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under napoleonskrigene ble det opprettet en egen regjering for Norge – den midlertidige regjeringskommisjonen. Førte denne til en egen norsk politikk, eller ble den kontrollert fra Danmark?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den svenske kronprins Carl Johans politikk var en viktig årsak til at Norge fikk en grunnlov i 1814 og deretter både havnet i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Krigen mellom Sverige og Norge i 1814 varte bare i to uker, men hadde stor politisk betydning. Den viste at partene heller ville forhandle enn kjempe en blodig krig.