Flere danske kunstnere reiste i Norge de siste tiårene av 1700-tallet for å male og tegne. Resultatene, først og fremst i form av grafiske trykk, ble spredd utover Norge og Danmark og også videre i Europa.
Pioneren var Erik Pauelsen. Han fikk kongelig støtte til en reise i Norge i 1788, samme år som den danske kronprins Frederik (senere kong Frederik VI) selv foretok en større reise i Sør-Norge. Pauelsen, som bare var i Østfold, Kristiania og Buskerud, var flittig med tegneblokken. Omtrent hundre av tegningene hans fra reisen er bevart.
Pauelsens norske natur
Høsten 1789 sendte han, etter europeisk forbilde, ut en subskripsjonsinnbydelse til et verk med plansjer fra spektakulære steder i Norge. Som et eksempel på hva verket ville inneholde, var det lagt ved et grafisk blad av Hoffossen på Ringerike, et mektig bilde av en dramatisk foss og små mennesker som tok seg fram med tau rett over de frådende vannmassene.
Men Pauelsen rakk bare å få laget ett av de øvrige trykkene, av Tistedalen ved Fredrikshald. I 1790 begikk han selvmord, bare 40 år gammel, trolig fordi han følte han kom i skyggen av konkurrentene.
Prinser som sponsorer: Lorentzens malerier
Men en annen grep fatt i Pauelsens idé, sannsynligvis grafikeren Georg Haas. Han hadde vært noen år i Paris og der blitt kjent med maleren Christian August Lorentzen, som han nå trakk med. Også Lorentzen foretok en reise i Norge, i 1792, men reiseruten er ikke kjent.
Lorentzen fikk reisestøtte både av kronprins Frederik og av kronprinsens svoger, prins Frederik Christian av Augustenborg. Tilbake i Danmark, malte Lorentzen 15 malerier til prinsen på grunnlag av tegninger og skisser fra reisen. Til kronprinsen malte han et flott bilde av Sarpsfossen og et bilde av Kristiania sett fra Ekeberg. I mange tilfeller tok han seg store kunstneriske friheter for å gjøre motivene mest mulig spektakulære.
Trykte bilder
Haas graverte Lorentzens bilder, slik at de kunne trykkes og selges til et stort publikum. I september 1795 kom hans subskripsjonsinnbydelse. Det var egentlig litt for sent, for noen måneder tidligere hadde en annen grafiker, Heinrich August Grosch, vært ute med en tilsvarende innbydelse.
Grosch, som tydeligvis hadde fått adgang til å bruke de maleriene Lorentzen hadde malt til prinsen av Augustenborg, forsøkte å få til et samarbeid, men det førte ikke fram.
To konkurrerende grafiske serier
Dermed kom det de følgende årene to serier over norske landskaper. Groschs serie hadde tekster på dansk, mens Haas tydeligvis siktet seg inn på det europeiske markedet og brukte fransk. Grosch utga 15 og Haas 35 trykk. De viste fossefall, ofte med sagbruk, herregårder, festninger, en smeltehytte og flere bymotiver.
Noen kommersiell suksess ble ikke de to grafiske seriene, men likevel ble bilder av norsk natur og vakre steder for første gang spredd ganske vidt omkring i inn- og utland ‒ og det attpåtil før de virkelig spektakulære fjellene og fossefallene i landet var oppdaget.