print logo

500 f.Kr.–Kr.f.: førromersk jernalder

Jernalderens begynnelse i Norge var mer preget av at bronsen forsvant, enn av at jernet kom. De første spor av jernutvinning er datert til 400‒300 f.Kr., men stein forble et viktig råstoff inntil jernteknologien var etablert om­kring 200 f.Kr. Jern kunne utvinnes lokalt, men krevde samarbeid og koordinering av ressurser.

Folk flest bodde i langhus og delte tak med husdyra. De pløyde jorda med ard og drev vekselbruk. Dyrehold, jakt, fiske og sanking var økonomisk sett viktigere enn jordbruket i mange områder. Beskjedne graver og jevnstore bosetninger tyder på et samfunn med små forskjeller, hvor makt og inn­flyt­else var jevnt fordelt mellom enkle landsby- og gårdsenheter.

Befolkningen økte, og fra midten av perioden økte også ulikhetene mellom folk. Noen hus var større enn andre, noen graver rikere utstyrt. Endringene sammenfalt med at jernproduksjonen skjøt fart og skapte behov for kontroll over ressurser og grunnlag for rikdom.

Keltisk kultur dominerte på kontinentet, og i Norge laget man nåler og smykker inspirert av keltiske kunsthåndverkstradisjoner. Samtidig etablerte romerne sitt imperium omkring Middelhavet. Romersk kultur fikk etter hvert så stor innflytelse, også i Norge, at jernalderens første periode har fått navn som peker mot det som kom etterpå: førromersk jernalder.

Les mer om denne perioden

Forfattere i denne perioden