Josefine Thrane var gift med den kjente lederen av Arbeiderforeningene, Marcus Thrane, og det var som deltaker i dette prosjektet hun skulle ende som redaktør for foreningens avis, Arbeider-Foreningernes Blad.
Avisen var et revolusjonerende bidrag til norsk offentlighet. Her fikk nemlig menigmann ta ordet i utstrakt grad. Innsenderne mente selv at dette var helt nytt. Avisen drev også opplysningsvirksomhet, foruten å formidle nyheter i alminnelighet, men helst av politisk art.
Det var ikke selvsagt at Marcus Thrane skulle overlate ansvaret for avisen til sin kone i et samfunn der kvinnenes plass var i hjemmet, men da han ble fengslet og satt under tiltale for sin virksomhet, ble de to tvunget til å bryte tidens normer. Josefine Thrane, som i det skjulte lenge hadde vært deltaker i foreningsarbeidet, trådte nå frem i lyset. Hun ble landets første kvinnelige redaktør.
En dannet kvinne fra Drammen
Josefine Thrane var en godt dannet kvinne. Hun var født i 1820 og kom fra forholdsvis beskjedne kår i Drammen. Hennes far var gravør, men familien hadde bånd til tidligere tiders storhet, med russisk adelsblod i årene. Kanskje derfor fikk Josefine en god utdannelse, og hun var svært musikalsk. Hun tok undervisning i fransk, og det var slik hun møtte Marcus Thrane. Han var læreren hennes. De giftet seg, og sammen startet de skole i Lillehammer.
Paret startet skolen i fellesskap, og deres samliv skulle preges av dette arbeidsfellesskapet. Etter hvert som familien vokste, ble imidlertid familien i større grad Josefines arbeidsplass, mens mannen startet nye prosjekter, som for eksempel Arbeiderforeningene. Josefine spilte imidlertid også en rolle her, blant annet jobbet hun en tid som kasserer, men hennes innsats ble ikke omtalt eller fremhevet. Mye tyder også på at hun driftet avisen, som redaktør, i perioder da mannen var ute på foredragsreise til de lokale foreningene, uten at dette ble fremhevet.
Et arbeidsfellesskap
Arbeidsfellesskapet var der like fullt. Det er først og fremst kilder fra tiden etter at Marcus Thrane ble arrestert i 1851, som røper hvor aktiv Josefine Thrane var i foreningsarbeidet. Hun fungerte blant annet som kurer for mannens avisvirksomhet da han satt fengslet. Hun smuglet brev inn og avisartikler ut.
Fengselsbetjentene bet seg imidlertid merke til at hun neppe bare var kurer for sin mann. Ifølge deres observasjoner var det åpenbart at hun også var en drivkraft og medhjelper i selve arbeidet. Til tross for at hun var svekket av mange barnefødsler og mye sykdom – hun fikk blant annet kolera mens mannen satt i varetekt − merket disse betjentene seg en intelligent energi som de rapporterte om med skrekkblandet fascinasjon.
Josefine trer frem i medielyset
Da soningsforholdene ble verre og intrigene i foreningen førte avisen bort fra mannens eie, tok Josefine over avisen helt og holdent, blant annet for å redde avisen som familiens inntektskilde. Hun drev avisen fra 1854, da mannen hadde sittet i varetekt i tre år, til 1856. Det er vanskelig å forstå hvordan hun fikk dette til. Samme vår som hun overtok avisen fødte hun et barn og var preget av sykdom, samtidig som avisprosjektet ble motarbeidet av stridigheter i foreningene.
Likevel var det nå hun trådte frem offisielt som redaktør for en meningsbærende nyhetsavis med sterk brodd. I denne perioden sto det på forsiden av avisen: «Forlagt og redigeret af Josephine Thrane».