print logo

Andre artikler fra perioden

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Christiania ble hovedstaden i det nesten selvstendige Norge fra 1814. Det ga byen puffet som etter hvert gjorde den til landets overlegent største by.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Årene fra 1830 til 1870 var perioden da nasjonal­roman­tikken slo gjennom og man for alvor tok til å definere den norske nasjonen og norsk kultur.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Knud Knudsen (1812–1895) var lærar, lingvist og språkreformator. Arbeidet hans med oppnorsking av det danske skriftspråket i Noreg la grunnlaget for utskiljinga av riksmål/bokmål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det unge Norge hadde nok med å bygge sin egen nasjon i årene etter 1814. Da skandinavismen som ideologi og bevegelse gjorde sitt inntog, først i Danmark og siden i Sverige, var mange fra norsk side svært avvisende til prosjektet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 ble næringsfrihet grunnlovsfestet i Norge. Med tiden skulle både menn og kvinner ta del i denne. Men likestilling i moderne forstand fremmet næringsfriheten ikke.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven av 1814 erklærte at trykkefrihet skulle finne sted i Norge. Enhver skulle kunne snakke fritt om ethvert emne, også om statsmaktene. Likevel var det noen som mente at trykkefriheten ikke gjaldt for alle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet fikk nye grupper av fagfolk en viktig politisk rolle i moderniseringen av det norske samfunnet, økonomisk og sosialt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1851 sto det nye botsfengselet ferdig i Christiania. Det var ment som en mer human soningsform, men gjorde de innsatte sinnsforvirrede og suicidale. Mange foretrakk tukthusets stank og trengsel fremfor ensomheten i botsfengselets eneceller.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fengslingen av Marcus Thrane gjorde at kvinnen bak ham trådte frem i lyset. Josefine Thrane trådte da til som redaktør for Arbeider-Foreningernes Blad.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1855 satte Høyesterett den norske kampen for allmenn stemmerett på vent i nesten 50 år da den dømte medlemmer fra Arbeiderforeningene for å ha forsøkt å omstyrte staten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I siste halvdelen av 1800-talet vaks dei store folkerørslene fram. Den kristelege lekmannsrørsla var først ute. Denne rørsla skulle bli ein sterk motkultur i det norske samfunnet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var på 1800-tallet hierarkisk inndelt med flere styringsnivåer innen politikk, offentlige tjenester, domstoler, Kirken og militæret. Mye var arvet fra foreningstiden med Danmark, noe var nytt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den danske presten Nicolai Grundtvig (1783–1872) har sett sterke spor i kultur- og samfunnslivet – ikkje berre i heimlandet, men også i andre nordiske land. I Noreg kom han til å bety mest som inspirator for folkehøgskolen og den frilynte ungdomslagsrørsla.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I dag er de små turistidyller. For 200 år siden myldret uthavnene langs sørlandskysten av verdensvante sjømenn, kroverter og en og annen mytterist.