Pakkepostens glanstid under andre verdenskrig

Under krigen økte postmengden, postkontorene ble viktigere enn noen gang og overskuddet ble rekordstort. Samtidig medførte krigstiden store vanskeligheter, og et betydelig antall postfunksjonærer mistet livet.

Forklaringen på fremgangen var slett ikke utenlandsposten, for det var forbudt å sende brev til land som Tyskland var i krig med. Selv om det var mye korrespondanse med Tyskland under krigen, gikk derfor utenlandsposten kraftig ned.

 

Den innenlandske postmengden økte derimot med førti prosent, og det skyldtes først og fremst de offentlige reguleringene og rasjoneringene som ble satt i verk. Det måtte for eksempel sendes søknader om rasjoneringskort og tildeling av forskjellige slags varer.

Svart-kvitt-foto. Interiør postkontor. Mange mennesker ved skranken.
Ekspedering av pakkepost i trengselen på Bergen postkontor i 1944. Den økende postmengden under okkupasjonen bidro til at den daglige posthåndteringen lignet den man vanligvis hadde i juletider, het det i Nordisk Posttidsskrift. Foto: ukjent/Norges Postmuseum, Maihaugen

 

Posthus som matvarebutikker

 

Men først og fremst var det pakkeposten som økte, den ble mer enn tredoblet. Det skyldtes først og fremst at det var mangel på mat i byene, og at det var innført strenge restriksjoner på godssendinger med jernbane, båt og rutebil.

 

Mange fikk tilsendt matvarer fra slektninger og bekjente på bygdene med posten. «Ja, postkontorene er de beste matvarebutikkene for tiden,» ble det slått fast på slutten av krigen. Helt uten problemer var ikke dette. Det ble for eksempel klaget over sendinger med fisk som var dårlig pakket inn og gjennomtrukket av fiskesaft slik at adressen var uleselig.

Svart-kvitt-bilete av interiør av postkontor. Ein romsleg hall med søyler. Det ligg store haugar med pakkar på gulvet.
Varemangelen vedvarte i en god stund etter frigjørignen i mai og pakkepostens glanstid var dermed ikke helt over. Her får vi inntrykk av hvilke mengder som skulle håndteres på Trondheim postkontor en søndags formiddag i oktober 1945. Foto: ukjent/Norges Postmuseum, Maihaugen

 

Vikarenes tid

 

For å håndtere de økende postmengdene måtte postverket få tak i mer arbeidskraft. I nedgangstidene etter første verdenskrig hadde Postverket hatt vanskeligheter med å nedbemanne, og under krigen ble det derfor satset på vikarer. I høy grad rykket kvinnene inn, som postbud og i andre stillinger.

Svart-kvitt-foto av fem kvinner i kåper, postlue og med postveske.
For å håndtere den økende postmengden ansatte Postverket en rekke vikarer og midlertidig ansatte under krigen. Kvinner utgjorde en stor andel av disse. Her ser vi fem av Haugesunds kvinnelige postbud. Foto: ukjent/Haugesunds krets av Norsk postforbund

 

Et nedslitt postverk

Krigen tæret imidlertid, både på personale og lokaler. «Krigstiden og alle de mangler som følger av denne har satt sitt preg på poststedene, og en kan vel i denne forbindelse si – også funksjonærene. Det hele begynner å virke litt loslitt,» het det i et postblad. Uniformene ble slitt og frynsete, og det ble mangel på postsekker og derfor laget erstatninger i papir. Biler ble det også mangel på, og hesten måtte mange steder frakte postsekken.

Et farlig yrke

 

Verre var det at posttjenesten kunne være farlig, og mest utsatt var personalet på de postførende ruteskipene. 24 postførende skip i kystfart ble senket i løpet av krigen. I alt var det 49 postfunksjonærer som mistet livet i tjeneste, og ti av dem omkom ved krigsforlis.
 

Emneord: Kommunikasjon og kunnskap Av Finn Erhard Johannessen
Publisert 21. des. 2016 12:00 - Sist endret 24. jan. 2024 13:39