print logo

Andre artikler fra perioden

Publisert 7. des. 2017 16:49

Statens vegvesen samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, noe som ga Norge en styrket infrastruktur. Mange av de som gjennomførte arbeidet, blant dem jugoslaviske og sovjetiske fanger, jobbet under forferdelige forhold og måtte bøte med livet.

Publisert 30. aug. 2017 13:00

«I sin brutale enkelthet er problemene følgende: Til en befolkning på 70 000 mennesker står det igjen hus til vel 10 000 mennesker.»

Publisert 21. juni 2017 10:00

Takket være etableringen av Reichskommissariat Norwegen under Josef Terboven fikk Heinrich Himmlers SS en meget stor innflytelse på okkupasjonspolitikken i Norge.

Publisert 27. jan. 2017 10:00

Under okkupasjonsårene var det stor rift om de finere alkoholvarene og køståing utenfor Vinmonopolet kunne gå på helsa løs. Ved flere tilfeller ble det innført forbud mot å stille seg i kø før et bestemt klokkeslett på morgenen, noe som resulterte i regelrette gateslag.

Publisert 21. des. 2016 12:00

Under krigen økte postmengden, postkontorene ble viktigere enn noen gang og overskuddet ble rekordstort. Samtidig medførte krigstiden store vanskeligheter, og et betydelig antall postfunksjonærer mistet livet.

Publisert 28. okt. 2016 08:00

Høsten 1944 fikk tyske styrker ordre om å bruke den brente jords taktikk ved tilbaketrekningen gjennom Finnmark og Nord-Troms.

Publisert 11. aug. 2016 14:59

Den militære motstandsbevegelsen i Norge sprang ut av den militære kapitulasjonen sommeren 1940, men starten var famlende, og det tok tid før de spredte motstandsgruppene fant hverandre og ble samlet under en felles ledelse.

Publisert 24. mai 2016 16:17

I oktober 1944 frigjorde sovjetiske tropper de østligste delene av Finnmark fra tysk okkupasjon og ble værende i Norge fram til september 1945.

Publisert 9. apr. 2016 00:05

Under den tyske okkupasjonen av Norge tok Hjemmefronten livet av personer som arbeidet for den tyske okkupasjonsmakten. Dette skjedde etter ordre fra, eller med godkjenning fra, den norske regjering.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

Omtrent 1100 norske jøder og andre jøder i Norge reddet seg over til Sverige under annen verdenskrig. Noen kom seg over på egen hånd, men de fleste flyktet ved hjelp av en eller flere hjelpere.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

44 000 nordmenn satt i fangenskap under andre verdenskrig. 9000 ble sendt til fengsler og leirer i tyskokkuperte områder. Av disse døde 1400.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

Da krigen var slutt, kunngjorde statsminister Nygaardsvold at regjeringa gikk av. Det hadde vært avtalt flere år i forveien. Men hvem som skulle ta over, var usikkert.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

Den tyske okkupasjonsmakta bestemte seg i september 1941 for å skremme fagbevegelsen vekk fra dens økende motstandsarbeid. Resultatet var skjerpa hat, men også ny realisme og profesjonalitet i motstandsarbeidet.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

I det norske rettsoppgjøret ble rundt regnet 50 000 nordmenn dømt i løpet av få år. Nesten like mange ble etterforsket og fikk saken henlagt eller ble frikjent.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

Under okkupasjonen økte antallet tvangssteriliseringer. NS-regimet ville hindre alle «arvedefekte» i å få barn.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

Under den annen verdenskrig var vel 100 000 russere i Norge. De fleste var tatt som krigsfanger på østfronten, men noen var sivile som var deportert fra sovjetiske områder. I Norge brukte okkupantene dem som tvangsarbeidere.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

Sett i forhold til befolkningens størrelse var det ingen andre tyskokkuperte land som ytet større finansielle bidrag til den tyske krigsøkonomien enn Norge.

Publisert 9. apr. 2016 00:02

Norske borgere opplevde i okkupasjonsårene en dramatisk endring i den daglige nyhetsstrømmen: avisen de hentet på dørmatta eller i postkassa forsvant eller ble forandret.

Publisert 9. apr. 2016 00:02

Under andre verdenskrig produserte og reparerte Kongsberg Våpenfabrikk (KV) våpen for de tyske okkupantene. De ansatte gikk med på dette for å bevare arbeidsplassene, men forsøkte å sabotere framdriften så godt de kunne.

Publisert 9. apr. 2016 00:02

Okkupasjonsregimet forsøkte å drive igjennom en nasjonalsosialistisk revolusjon i Norge, men fremstøtet utløste protester og motstand fra grupper som nektet å underkaste seg nazistisk styre og innflytelse.

Publisert 9. apr. 2016 00:01

Forsøket på å gjera norsk politi til ivrige nazistar under andre verdskrig lukkast berre delvis. Politiet bidrog likevel sterkt til forfølging av utsette grupper.

Publisert 9. apr. 2016 00:01

I løpet av andre verdenskrig gikk anslagsvis 4500 nordmenn i tysk krigstjeneste. Det store flertallet av disse såkalte frontkjemperne ble innlemmet i Waffen-SS og satt inn i Tysklands brutale «tilintetgjørelseskrig» på østfronten.

Publisert 9. apr. 2016 00:01

Mange norske sjøfolk opplevde tøffe år på sjøen under andre verdenskrig. Men også etter krigen sto prøvelsene i kø.

Publisert 9. apr. 2016 00:00

Kampen om det såkalte Nortraships hemmelige fond pågikk i 30 år og skapte en langvarig splittelse mellom krigsseilerne og storsamfunnet.

Publisert 9. apr. 2016 00:00

Våren 1940 ble norske skip satt inn i farefull transport for de allierte. Mange norske sjøfolk mistet livet, og store verdier gikk tapt, men innsatsen var av uvurderlig betydning for de alliertes krigføring. 

Publisert 9. apr. 2016 00:00

Sjøfolkene i den norske utenriksflåten under andre verdenskrig bidro til å holde livlinjen til den frie verden oppe, og utgjorde dermed Norges viktigste bidrag til de alliertes seier.

Publisert 7. des. 2015 14:42

Gjennom å verve nordmenn til Waffen-SS, kontrollere norsk politi og etablere eliteorganisasjonen Germanske SS Norge, søkte Heinrich Himmler å bygge opp et lojalt statsbeskyttelseskorps, som gradvis skulle omforme Norge til en SS-stat.

Publisert 30. nov. 2015 16:01

Høsten 1942 forsøkte Quisling-regimet å arrestere de om lag 2000 jødene i Norge. All jødisk eiendom ble konfiskert. 773 jøder ble deportert fra Norge, de fleste direkte til Auschwitz.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I juni 1944 gikk tyskerne til aksjon i Valdres-distriktet. De ønsket å fange den illegale ledelsen til Norges Kommunistiske Parti. Ledelsen kom seg unna, men 38 kvinner og menn falt i tyskernes klør. Minst én av dem ble siden henrettet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Sommeren 1942 kom de første jugoslaviske fangene til Norge for å bygge veier. De fleste døde i løpet av det første året.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

66 norske romer ble deportert til Auschwitz-Birkenau i perioden fra november 1943 til mai 1944. Bare fire overlevde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Soldater fra fem land – Frankrike, Norge, Polen, Storbritannia og Tyskland – utkjempet det langsomme, strabasiøse slaget om Narvik fra 9. april til 10. juni 1940.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mange av de om lag 10 000 krigsbarna som ble født under krigen, fikk en vanskelig start i livet. Da krigsbarn i 1980-årene begynte å stå fram med livshistoriene sine, ble de møtt med sympati. Deres skjebner ble et sentralt tema i samfunnsdebatten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nyordningen av 25. september 1940 var startskuddet til en nazistisk offensiv med sikte på å innføre nasjonal­sosialismen i Norge. Statsansatte ble presset inn i Nasjonal Samling (NS) eller, i det minste, presset til lojalt å iverksette de nye makthavernes forordninger og vedtak.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I morgentimene 9. april 1940 var tyske krigsskip i ferd med å innta Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik, og hovedstaden ble angrepet av tyske fly.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Sverige oppsto det under andre verdenskrig et eget Norge i eksil, etter hvert som et økende antall flyktninger gikk over grensen og det ble bygd opp en omfattende norsk administrasjon i nabolandet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig fulgte lover som ble tatt opp og behandlet i Stortinget flere ganger underveis. Slik kom Stortinget til å påvirke oppgjørets form og innhold.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1943 ville NS-regimet ha «en endelig løsning på taterplagen». Spørsmålet burde løses «omtrent slik som jødespørsmålet er blitt det», mente sentrale NS-folk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Landsorganisasjonen (den gang AFL, nå LO) kjempet mot forsøk fra Quislings NS og den tyske okkupanten på å nazifisere fagbevegelsen etter 9. april 1940.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under annen verdenskrig ble det født om lag 10 000 barn med norske mødre og tyske fedre. Barna ble høyt verdsatt av tyske myndigheter, men etter krigen ble disse barna oppfattet som et samfunnsproblem.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Året 1939 ble begynnelsen for et viktig norsk eksportprodukt, alginat. Det hele fikk en trå start, men grunnlegger Haakon Kierulf skulle vise seg å være svært tilpasningsdyktig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kommunistene ønsket å drive sabotasje mot okku­pasjons­makten under andre verdenskrig, men ble avvist av den øvrige hjemmefronten fram til sommeren 1944.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under andre verdenskrig var Sverige vertsland for 60 000 norske flyktninger i en kortere eller lengre periode.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under annen verdenskrig hadde flere tusen norske kvinner et forhold til tyske menn. Mange av disse kvinnene ble etter krigen utsatt for en brutal behandling ‒ på gata, men også av myndighetene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Dødsstraff i fredstid ble gjeninnført i Norge under andre verdenskrig. I det påfølgende rettsoppgjøret ble det avsagt 72 dødsdommer, og 37 av disse endte med henrettelse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av krigsårene 1940‒1945 ble 103 norske kvinner sendt fra fangenskap i Norge til kvinneleiren Ravensbrück i Tyskland. Ni av dem døde der.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Oslo-kvinnen Henriette Bie Lorentzen deltok i motstandsarbeid under andre verdenskrig. Hun ble arrestert og satt i fangenskap i nazistenes kvinneleir. Etter krigen brukte hun mye tid på fredsarbeid og kvinnesak.