print logo

De norske frontkjemperne

I løpet av andre verdenskrig gikk anslagsvis 4500 nordmenn i tysk krigstjeneste. Det store flertallet av disse såkalte frontkjemperne ble innlemmet i Waffen-SS og satt inn i Tysklands brutale «tilintetgjørelseskrig» på østfronten.

Under tjenesten i Waffen-SS, som var den væpnede grenen av Heinrich Himmlers Schutzstaffel («beskyttelsesstab», forkortet SS), ble nordmennene underkastet en ideologisk oppdragelse. Mange kom i berøring med Hitler-regimets forbrytelser.

Bakgrunnen for rekrutteringen i Norge

SS’ rekruttering av soldater i Norge må i betydelig grad forstås som et produkt av organisasjonens raseideologi. SS’ betoning av det overnasjonale rasefellesskapet gjorde det i seg selv naturlig å åpne for medlemmer utenfor Tysklands grenser. Vervingen av ikke-tyskere kunne dessuten bidra til å virkeliggjøre den langsiktige visjonen om et storgermansk rike som omfattet store deler av Europa.

Tanken var nok at krigstjenesten skulle gjøre de frivillige til tilhengere av SS og organisasjonens ideer, og at dette i neste omgang ville lette innlemmelsen av de ikke-tyske, germanske folkene i det nye storriket. Mye tyder på at de frivillige på lengre sikt var tiltenkt en sentral rolle i den nye statens styrings- og sikkerhetsapparat.

Vervingen var imidlertid også et maktpolitisk instrument. For det første åpnet en styrking av rekrutteringsgrunnlaget for ytterligere utvidelser av SS’ militære gren, noe som sikret organisasjonen økt makt og prestisje vis-à-vis rivaliserende instanser i Nazi-Tyskland. For det andre var vervingen egnet til å styrke SS’ innflytelse i de tyskokkuperte områdene.

Svart-kvitt-foto. gatebilete, me ser eit hjørne av eit kvartal. store banner heng over den eine gata. på banneret står det Meld dig til Den norske legion. Banneret har også ei pil som peikar mot kontoret som ligg på hjørnet. Ved inngangen til kontoret heng banner som linar det norske flagget. Personar utanfor kontoret ser inn i noko som likanr utstillingsvindauger. På eit skild står det a tkontoret svarer på førespurnader mellom halv ni og 1800, på lørdager halv ni til 1500.
Den norske legion, som også ble kalt SS-Freiwilligen-Legion Norwegen, var en militær avdeling som vervet nordmenn til kamp på tysk side på østfronten. Her ser vi vervekontoret på hjørnet av Karl Johans gate og Fredriksgate i Oslo. Foto: ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek/CC BY-NC-ND

I Norge kunne SS støtte seg på Vidkun Quisling og hans parti Nasjonal Samling (NS) i arbeidet med å rekruttere krigsfrivillige. Ved å bistå Himmler håpet Quisling å fremme sin visjon om et selvstendig og nasjonalsosialistisk Norge under NS’ ledelse.

De frivilliges motiver

Majoriteten av nordmennene meldte seg først og fremst av politisk-ideologiske årsaker, og de som meldte seg, sympatiserte som regel med NS, nasjonalsosialismen og Hitler-Tyskland.

Det er imidlertid sannsynlig at ikke-ideologiske faktorer som eventyrlyst, sosialt press og ønsker om prestisje og materielle og karrieremessige fordeler i mange tilfeller var utløsende årsaker til at folk valgte å gå i tysk tjeneste. Enkelte havnet også i krigstjeneste mot sin vilje.

Svart-kvitt-bilete. Interiør på kopntor. Tomt skrivebord. Ved utgangsdøra henger to plakatar som oppmodar til å bli med i Den norske legion.
Ett av Trondheim Fattigvesens kontorer i oktober 1942. Ved inngangsdøren og over vasken henger rekrutteringsplakater til Den norske legion. Som offentlig kontor var Fattigvesenet pålagt å sørge for at denne type propaganda- og rekrutteringsplakater ble synliggjort i lokalene sine. Foto: Schrøder/Trondheim byarkiv/CC BY

Krigstjenestens karakter

I den norske litteraturen om emnet var det lenge en sterk tendens til å konsentrere seg nokså ensidig om de militære aspektene ved de frivilliges krigstjeneste. Waffen-SS’ ideologiske karakter og deltakelse i Hitler-regimets forbrytelser ble derimot avvist, nedtonet eller neglisjert.

En slik tilnærming er uholdbar av flere grunner. Det er i dag bred enighet om at Waffen-SS forble en integrert del av Himmlers SS-apparat gjennom hele krigen, og at også den militære grenen var gjennomsyret av nasjonalsosialistisk ideologi. Videre er det – spesielt på østfronten – umulig å trekke et skarpt skille mellom de militære operasjonene og regimets forbrytelser. Det er helt på det rene at Waffen-SS var sterkt involvert i disse forbrytelsene.

Mange av nordmennene kom i berøring med regimets forbrytelser i løpet av sin tjenestetid, men omfanget av den aktive deltakelsen er vanskelig å anslå. Av de større gruppene med norske frivillige var det de som tilhørte Division Wiking, som ble involvert i de hyppigste, mest omfattende og mest målrettede forbrytelsene, som omfattende massakrer på jødiske sivile. Flertallet tjenestegjorde imidlertid i avdelinger som i mindre grad begikk slike grusomheter.

Integrasjon i Waffen-SS

Himmler la stor vekt på å oppdra de frivillige til å bli overbeviste SS-menn, og majoriteten av nordmennene tilegnet seg organisasjonens ideer og normer i betydelig grad.

Gjennom hele perioden var den norske kontingenten likevel preget av dyp misnøye. De fleste hadde vervet seg under forutsetning av at de skulle tjenestegjøre i «norske» avdelinger for en tidsbegrenset periode, for på den måten å fremme NS’ nasjonale gjenreisningsvisjon.

Forutsetningen om tidsbegrenset tjeneste i norske avdelinger ble imidlertid brutt gjentatte ganger, noe som bidro til at det store flertallet insisterte på retten til å bli dimittert etter hvert som forpliktelsestiden gikk ut. Bare et mindretall valgte å slutte seg til den norske grenen av Allgemeine SS. På denne bakgrunnen kan det argumenteres for at forsøket på å integrere nordmennene i SS var lite vellykket.

Av Sigurd Sørlie
Publisert 9. apr. 2016 00:01 - Sist endret 9. apr. 2016 00:38