print logo

Handelsflåten og Nortraship

Våren 1940 ble norske skip satt inn i farefull transport for de allierte. Mange norske sjøfolk mistet livet, og store verdier gikk tapt, men innsatsen var av uvurderlig betydning for de alliertes krigføring. 

Ved utbruddet av andre verdenskrig var Norge verdens fjerde største skipsfartsnasjon, etter Storbritannia, USA og Japan. Den norske tankflåten var verdens mest moderne. Mer enn 18 prosent av verdens tankskipsflåte var norsk ved krigsutbruddet, og den norske hvalfangstflåten var svært verdifull.

Samlet sysselsatte handelsflåten om lag 34 000 sjømenn. I tillegg kom flere tusen som var i land, i Norge eller utenlands.

Svart-hvitt foto av hvalfangstbåt, med navn "Terje 4" i fart
Fotografier slik som dette, av en norsk båt som frakter hvalfangst, ble brukt av Regjeringens informasjonskontor i London under krigen for å spre informasjon om Norge. Foto: ukjent/Norsk Folkemuseum

Okkupasjonen

Rett etter okkupasjonen av Norge var situasjonen for den norske handelsflåten usikker. De allierte krevde at flåten skulle overføres til alliert flagg, noe som hadde skjedd med den danske handelsflåten. Den norske regjeringen, som på dette tidspunktet var på flukt oppover Gudbrandsdalen, avviste kravet og foreslo å rekvirere bruksretten til flåten.

Vedtaket ble gjort i statsråd på Sandbu gård 19. april 1940, men regjeringen var på dette tidspunktet ikke vedtaksfør. En provisorisk anordning om Norges skipsfart under krig ble derfor vedtatt i nytt statsråd 22. april 1940, på den gamle turiststasjonen på Stuguflåten i Romsdalen.

Etter anordningen skulle alle skip over 500 bruttoregistertonn som ikke allerede seilte i norsk eller alliert tjeneste, stilles til rådighet for den norske regjering og sikre forsyningene for Norge og de allierte.

Nortraship

Organisasjonen Nortraship ble etablert med hovedkontor i London for å administrere den delen av handelsflåten og hvalfangstflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område etter 22. april. Nortraship var forkortelsen og telegramadressen for The Norwegian Shipping and Trade Mission og omfattet mer enn 1000 skip på over fire millioner bruttoregistertonn.

Svart/kvitt-bilete. Fem personar sit i eit rom. held på med papirarbeid, skriv, les dokumenter. Det er trangt om plassen. Eit vidauge står på gløtt. Utsikta er rett inn i ein murvegg.
Bilde fra Nortraships Tanker Department i London. Bildet er tatt i mars 1944. Fra venstre ser vi: Rothon, Pontin, Ekerholt, Hagelund og Mills. Foto: ukjent/Riksarkivet, PA-1209 NTBs krigsarkiv

Handelsflåtens strategiske betydning vokste sterkt, særlig for Storbritannia – flåtens viktigste befrakter. Skipene som seilte under tonnasjeavtalen med Storbritannia ble i stor utstrekning satt inn i den farefulle transatlantiske konvoifarten med betaling i pund. For den allierte krigføringen var den norske handelsflåtens, særlig tankskipsflåtens bidrag til forsyningen av Storbritannia, av uvurderlig betydning.

Mange forlis

Etter at USA var kommet med i krigen i desember 1941, ble Nortraship etter hvert tvunget til å la stadig mer tonnasje seile i de mest risikable fartsområdene som Atlanterhavet og Middelhavet. Resultatet var store tonnasjetap og tap av mange sjømenns liv.

Allerede før 9. april 1940 gikk 58 skip tapt ved krigsforlis og 376 besetningsmedlemmer og 16 passasjerer omkom. Fra 9. april 1940 til 8. mai 1945 gikk 199 av hjemmeflåtens skip og 473 av uteflåtens skip (inkludert hvalkokerier, men ikke hvalbåter) tapt ved krigsforlis.

Av Guri Hjeltnes
Publisert 9. apr. 2016 00:00 - Sist endret 27. aug. 2016 21:14