print logo

Operasjon Almenrausch

I juni 1944 gikk tyskerne til aksjon i Valdres-distriktet. De ønsket å fange den illegale ledelsen til Norges Kommunistiske Parti. Ledelsen kom seg unna, men 38 kvinner og menn falt i tyskernes klør. Minst én av dem ble siden henrettet.

Kommunistene var blitt en svært brysom motstander for den tyske okkupasjonsmakten. Foruten å utføre sabotasjeaksjoner hadde partiet fra årsskiftet 1941/42 bygget opp en omfattende illegal presse og drevet utstrakt kurervirksomhet over grensen til Sverige.

Høsten 1942 slapp NKP-ledelsen, generalsekretær Peder Furubotn og hans nærmeste medarbeidere, så vidt unna et angrep mot det daværende hovedkvarteret i Hemsedal. Etter denne hendelsen holdt Furubotn og resten av staben til på ulike steder i Valdres.

Svart-hvitt foto av Ivar Ertresvåg og Peder Furubotn, som sitter i en hytte, Ertresvåg med papirer, og Furubotn med pipe
Ivar Ertresvåg (t.v.) og Peder Furubotn (t.h.) var gjennom krigen medlemmer av NKPs sentralkomite og ledet motstandsarbeidet fra ulike tilholdssteder i fjellet. Foto: ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

En stor aksjon

Tyskernes aksjon, som fikk navnet Operasjon Almenrausch, dekket et område på over 1250 kvadratkilometer og var en stor militæraksjon. Ledelsen for operasjonen baserte seg i Etnedal. Seks organiserte jaktkommandoer fulgte en nøye utarbeidet og koordinert plan.

Historikerne har anslått at minst 800 mann deltok i operasjonen. Det var både norsk og tysk politi samt regulære tyske tropper. Også rekognoseringsfly ble satt inn. Alle hytter i operasjonsområdet skulle undersøkes etter våpen, sprengstoff, illegale skrifter og annet illegalt materiale. Personer som befant seg i hyttene, ble arrestert.

Målet for aksjonen var Skriulægret i Øystre Slidre. Tysk politi visste at NKP-ledelsen brukte stedet som hovedkvarter. Men Furubotn og staben hadde nettopp flyttet til Buahaugen ved Vangssjøen, som ligger et stykke lenger nordvest og derfor var i utkanten av operasjonsområdet.

Angrepet på hovedkvarteret

Om morgenen den 13. juni satte en gruppe soldater fra tysk ordenspoliti og norsk statspoliti kursen mot Vangssjøen. Der holdt NKP-ledelsen til i flere hytter på Buahaugen. Noen motstandsfolk fra hovedkvarteret oppholdt seg denne dagen på Rabbalen et lite stykke unna. De ble overrumplet av de tysk-norske politigruppene.

Også to kvinner fra hovedkvarteret som dro bort til Rabbalen for å hente mat, ble fanget. Da motstandsmannen Einar Støreng litt senere nærmet seg Rabbalen, åpnet politisoldatene ild mot ham. Støreng forsøkte å rømme, men ble overmannet.

Lyden av skuddene kunne høres på Buahaugen. Leikny Karlsen fikk ordre om å gå bort til Rabbalen for å undersøke hva som skjedde. På veien møtte hun soldatene. Hun prøvde å komme seg unna, men ble skutt i begge armene og tatt til fange.

Portrettfoto i svart-hvitt av ung kvinne: Leikny Karlsen
Etter arrestasjonen ble Leikny Karlsen fraktet til sykehuset på Hov i Søndre Land. Hov var tilfeldigvis Karlsens hjembygd. Ryktene om at Leikny lå på sykehuset nådde dermed hennes brødre, som hjalp henne å rømme. Foto: ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Flukt, drap og arrestasjoner

Resten av NKP-ledelsen flyktet nordvestover. De kom seg gjennom de tyske linjene og unnslapp. Etter en strevsom marsj etablerte NKP et nytt hovedkvarter i Åstad i Vestre Slidre. Derfra forsatte NKP-ledelsen motstandsarbeidet. Tyskernes aksjon hadde mislyktes. Furubotn klarte å holde seg på frifot helt til krigen sluttet i mai 1945.

Også andre trefninger fant sted under Operasjon Almenrausch. To motstandsmenn fra Milorg, Rolf Arebø og Kjell Skogly fra Gjøvik, ble drept under en skuddveksling med tyske soldater i Tapptjerndalen. I alt ble 38 kvinner og menn arrestert. Den videre skjebnen til de fleste av disse er ukjent, men Leikny Karlsen klarte å rømme fra sykehuset på Hov. Også to andre unnslapp fra fangeleiren Grini i mars 1945.

Vi vet at en av de arresterte ble henrettet. Det var 25 år gamle Asle Grepp, sønn av de kjente arbeiderpartipolitikerne Kyrre og Rachel Grepp. Han ble skutt på Akershus den 9. februar 1945.

Av Ole Martin Rønning
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 21. apr. 2016 12:15