Himmlers langsiktige mål var å omforme Norge til en SS-stat som kunne inkorporeres i fremtidens storgermanske rike. For å realisere målet ønsket han å bygge opp et lojalt norsk «statsbeskyttelseskorps».
Dette ville Himmler gjøre gjennom å rekruttere nordmenn til Waffen-SS, etablere Germanske SS Norge og yte stor innflytelse over norsk politi, i kraft av sin posisjon som Chef der Deutschen Polizei.
Nordmenn til Waffen-SS
Arbeidet med å verve nordmenn til Waffen-SS var i første rekke motivert ut fra ønsket om å etablere en politisk støttropp i Norge. Tanken var at de frivillige skulle gjennomgå en grundig rasemessig seleksjon, underkastes hard oppdragelse i Waffen-SS og herdes gjennom fronttjeneste. Nå de etterpå vendte hjem, skulle de plasseres i samfunnsmessige nøkkelposisjoner, i statsadministrasjonen, partiapparatet og politietaten.
Hensikten med å opprette Germanske SS Norge var å skape en eliteorganisasjon som kunne inkludere de norske Waffen-SS-frivillige som kom tilbake til landet etter endt fronttjeneste. I Germanske SS Norge skulle de så formes til kjernen i SS’ norske statsbeskyttelseskorps. Etter hvert som de vendte hjem fra fronten, ble nordmenn som hadde tjenestegjort i Waffen-SS, tilbudt posisjoner i Germanske SS Norge eller politiet.
For ytterligere å fremme oppbyggingen av et fremtidig norsk statsbeskyttelseskorps arbeidet Jonas Lie, som ledet både politiet og Germanske SS Norge, aktivt for en gradvis sammensmelting av de to organisasjonene.
SS og NS
SS’ ambisjoner kom i konflikt med NS’ motiver for å bistå i rekrutteringen av frivillige til Waffen-SS. NS betraktet rekrutteringen som et steg i retning av å gjenreise den norske hæren og etablere et selvstendig, NS-styrt Norge innenfor fremtidens tyskdominerte Europa. Germanske SS Norge ble også betraktet som en direkte konkurrent til NS’ hirdavdelinger.
For Himmler var imidlertid Vidkun Quisling og hans parti et overgangsfenomen på veien mot SS-staten Norge. Interessen for Nasjonal Samling var derfor primært knyttet til muligheten for å bruke partiet som rekrutteringskilde. SS var særlig opptatt av å tappe mannskaper fra Hirden og Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF), og sørget derfor for å plassere sine folk som rådgivere for disse organisasjonene.
SS’ lojale partnere
For å vinne kontroll over NS rekrutterte SS en rekke lojale norske samarbeidspartnere, som i stor grad var hentet fra det nettverket organisasjonen hadde etablert i Norge allerede på 1930-tallet. Disse ble plassert sentralt i den kommissariske NS-regjeringen, i NS’ organisasjonsapparat, i forvaltningen og i politietaten.
Den viktigste av dem var Jonas Lie, som etter påtrykk fra Himmler ble utnevnt til minister i et eget politidepartement og senere gjort til leder for Germanske SS Norge. Andre sentrale støttespillere var justisminister Sverre Riisnæs, minister for arbeidstjeneste og idrett Axel Stang og statspolitisjef Karl A. Marthinsen.