print logo

Henrettelsene av Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm

Den tyske okkupasjonsmakta bestemte seg i september 1941 for å skremme fagbevegelsen vekk fra dens økende motstandsarbeid. Resultatet var skjerpa hat, men også ny realisme og profesjonalitet i motstandsarbeidet.

Høsten 1940 lot den syndikalistisk orienterte formannen i Bygningsarbeiderforbundet, Jens Tangen, seg presse av tyskerne til å tre inn som LO-formann i den midlertidige Elias Volans sted. Viggo Hansteen, leder av LOs juridiske kontor, klarte å få Tangen med på å bruke den fortsatt legale fagorganisasjonen som kanal for illegal motstand og forsvar av arbeidernes kår og rettigheter så langt det var mulig.

Fotografi av Viggo Hansteen
Viggo Hansteen. Foto: Aftenposten/NTB scanpix

Hansteen blei etter hvert LOs reelle leder og spilte en nøkkelrolle i utbygginga av en breiere motstandsbevegelse, særlig rundt organisasjonenes protester mot den økende nazifiseringa av samfunnet våren 1941. Samtidig forberedte han alle pålitelige tillitsvalgte på at illegaliteten rykka stadig nærmere.

Streik, arrestasjon og henrettelse

Fra 3.–6. september 1941 hadde Reinhard Heydrich, øverste sjef for det tyske sikkerhetspolitiet, vært på besøk hos rikskommissær Terboven. De drøfta den økte motstanden fra fagbevegelsen, kom fram til at LO var deres best organiserte og farligste fiende i Norge, og konkluderte med at de ved første og beste påskudd måtte gripe hardt og omsynslaust inn mot fagorganisasjonen.

Den 8. september uteblei de daglige mjølkeleveransene på jern- og metallbedriftene i Oslo, og arbeiderne protesterte med spontant å forlate arbeidsplassene. Dagen etter var 25 000 av LOs 95 000 medlemmer i Oslo i streik.

Trass i at LO-ledelsen klarte å få stansa streiken på kvelden 9. september, kunngjorde Terboven tidlig på morgenen 10. september sivil unntakstilstand i Oslo, Aker, Asker og Bærum, og arresterte 225 personer. 35 var valgte ledere i LO og forbunda, resten besto av fagforeningsfolk og andre arbeidere, samt noen få borgerlige pressefolk og universitetslærere.

Noen blei sendt til Tyskland, men de fleste slapp fri. 25 arresterte, alle fra arbeiderbevegelsen, blei stilt for standrett samme dag. 20 blei dømt til fra livsvarig til 10 års tukthus, fem fikk dødsdom. Tre av de fem blei etter søknad benåda av Terboven samme dag. Søknadene fra Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, blei avslått. De to blei samme ettermiddag kjørt til Østre skytterlags bane på Stig ved Årvoll, der de blei henretta ved skyting kl. 17.30.

Terboven hadde kjennskap til det meste av Hansteens sentrale rolle i LO og i den breiere motstandsbevegelsen. Derfor blei han arrestert, dømt til døden og ikke benåda, men henretta sammen med Rolf Wickstrøm. Klubbformannen Rolf Wickstrøm kunne plukkes ut som representant for lokale faglige tillitsvalgte fordi den ytterst lovlydige direktøren på Skabo, Birger Mørk, i en rapport til det tyske politiet hadde følt seg forplikta til å utrope Wickstrøm til ansvarlig for en aksjon ved bedriften 1. mai 1941.

Wickstrøm og Hansteen

Rolf Wickstrøm (f. 1912) og Viggo Hansteen (f. 1900) hadde ikke møtt hverandre før i standretten. Arbeidersønnen Wickstrøm hadde vokst opp i en familie på seks på ett rom og kjøkken på Oslo østkant, legesønnen og enebarnet Hansteen lenger vest på åtte rom og kjøkken, inkludert kammer for tjenestepike.

Etter arbeidsledige ungdomsår fikk Wickstrøm i 1935 opplæring som elektrisk sveiser og ansettelse på Skabo Jernbanevognfabrikk på Skøyen, der han fra 1940 var formann i bedriftsklubben.

Portrett, fotografi, av Rolf Wickstrøm
Rolf Wickstrøm. Foto: Aktuell/NTB scanpix

Hansteen utdanna seg til advokat, og blei en av de ledende i den radikale akademikerorganisasjonen Mot Dag. I 1929 brøyt han med Mot Dag og blei medlem i Norges kommunistiske parti. Som dyktig forsvarsadvokat for arbeiderne blei han i 1935 konsulent ved LOs juridiske kontor, fra 1937 leder av kontoret. I januar 1940 meldte han seg ut av NKP i protest mot Sovjetunionens innsetting av Kuusinen-regjeringa i Terrijokki under vinterkrigen i Finland.

Etter å ha fulgt LO-formann Konrad Nordahl på flukt helt til Tromsø under det tyske angrepet fra 9. april 1940, vendte Hansteen i juni tilbake til Oslo og tok opp igjen arbeidet i LO.

Et feilslag –

Som forsøk på å lamme den økende motstanden i fagbevegelsen og fra andre organisasjoner, slo henrettelsene av Hansteen og Wickstrøm feil. De utløste i stedet dannelsen av Koordinasjonskomiteen, den ledende hjemmefrontkomiteen som besto av representanter for de ulike sivile motstandsgruppene med utspring i organisasjonene. De fikk også svensk presse til å svinge markant i tysk-fiendtlig retning og blei en alvorlig diplomatisk belastning for de tysk-svenske forbindelsene.

– men dyktig motstander eliminert

Det Terboven oppnådde, var å eliminere Viggo Hansteen som LOs reelle leder og en svært dyktig juridisk motspiller, som det sentrale bindeleddet mellom LO og de andre organisasjonene i utbygginga av den sivile motstandsbevegelsen, og som avgjørende viktig for å opprettholde enheten mellom kommunister og Arbeiderparti-folk i det illegale arbeidet.

Fotografi av folkemengde som har oppmerksomheten rettet opp mot bauta. Et musikkorps står ved siden av og spiller
Etter krigen blei en bauta reist på Årvoll, til minne om Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen. Bildet er tatt under en bekransning av bautaen i 1955. Foto: Børretzen/Pagano/Aktuell/NTB scanpix
Av Harald Berntsen
Publisert 9. apr. 2016 00:04 - Sist endret 31. aug. 2016 10:41