Hvorfor angrep Hitler Norge?

I morgentimene 9. april 1940 var tyske krigsskip i ferd med å innta Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik, og hovedstaden ble angrepet av tyske fly.

Til tross for at tyskerne var i ferd med å innta Norge 9. april 1940, forelå det ingen tysk krigserklæring. Den kom aldri senere heller.

Tyske myndigheter hevdet i stedet at den militære operasjonen ble iverksatt for å forsvare Norges nøytralitet mot nær forestående britiske og franske militæraksjoner mot norsk territorium. Hvis bare tyskerne fikk overta ansvaret for å forsvare landet militært, skulle nordmennene få beholde sine politiske institusjoner og sitt styresett.

Også i ettertid har det fra ulike hold blitt hevdet at Operation Weserübung – tyskernes kodenavn på angrepet – primært var et forebyggende tiltak utløst av de allierte stormaktenes okkupasjonsforberedelser.

Intet kappløp om Norge

Den rådende oppfatningen blant dagens norske og utenlandske historikere er at det er misvisende å snakke om et kappløp mellom stormaktene om Norge.

De britiske og franske planene var for det første langt mer begrensede enn de tyske. Å underlegge seg hele Norge var aldri aktuelt for britene og franskmennene. Det de overveide å gjøre, var å minelegge norske farvann, og i tillegg eventuelt besette Narvik og andre kystbyer for å stanse utskipingen av svensk jernmalm til Tyskland og forberede en mulig fransk-britisk militær innsats i vinterkrigen på finsk side.

Etter den finsk-sovjetiske fredsslutningen 13. mars 1940 falt det siste motivet bort, men en nedjustert landgangsoperasjon med lett bevæpnede tropper var fortsatt aktuelt for å forebygge et eventuelt tysk militært framstøt mot Norge.

En annen viktig forskjell var at britiske myndigheter hele tiden la til grunn at en alliert landgangsoperasjon på norskekysten ville skje med samtykke fra norske myndigheter og dermed i overensstemmelse med folkeretten.

Det tyske overraskelsesangrepet viste at Hitler ikke la den minste vekt på slike hensyn.

Norge i Hitlers krigsplaner

Hva ønsket Hitler å oppnå gjennom å angripe Norge?

Et av hovedmotivene til Hitler for å angripe Norge var å etablere baser langs norskekysten til bruk i krigføringen. Dette motivet ble særlig fremmet av den tyske marineledelsen. Både ved en sjømilitær blokade av Storbritannia og ved en senere invasjon av De britiske øyer ville basene ha stor strategisk verdi.

Omvendt ville det svekke den tyske krigsmakten dersom de allierte fikk kontroll over norskekysten.

Tyskerne var dessuten opptatt av å sikre seg tilgang på den svenske jernmalmen som ble skipet ut fra Narvik. Det samme gjaldt andre norske råvarer og ressurser med betydning for tysk rustningsindustri og matforsyning.

Også av hensyn til den økonomiske krigføringen gjaldt det derfor å forhindre at de allierte stengte Tyskland ute fra norske havner og farvann.

 

Raseideologi

Sist, men ikke minst var Hitler og andre ledende tyske nazister opptatt av Norge ut fra et raseideologisk perspektiv. De mente at Nordens folk representerte det ypperste av den ariske rase.

Norge hørte derfor naturlig hjemme i det storgermanske «tusenårsriket» som de håpet å etablere, om nødvendig gjennom en hensynsløs erobringskrig.             

Britiske provokasjoner og mottiltak

For Hitler kan Altmark-affæren ha gitt ytterligere motivasjon for å angripe Norge. 16. februar 1940 bordet nemlig britiske soldater det tyske støtteskipet «Altmark», som hadde om lag 300 britiske krigsfanger om bord, i Jøssingfjord.

Flyfotografi, det tyske skipet Altmark ligger innerst i fjorden
Altmark fotografert av Royal Air Force i Jøssingfjorden. Den britiske jageren Cossack seilte inn i fjorden etter å ha trosset forbud fra en norsk torpedobåt, og de britiske fangene ombord på Altmark ble befridd. Foto: NTB scanpix

Hendelsen viste at norske myndigheter enten ikke ville, ikke våget eller ikke maktet å sette hardt mot hardt overfor britene for å verne nøytraliteten.

Britene hadde gjentatte ganger truet med å minelegge havområdene utenfor Norge for å hindre tyske krigsskip i å seile langs norskekysten. Den 8. april gjorde de alvor av trusselen, noe tyskerne brukte som unnskyldning for å angripe Norge.

Men da britene omsider la ut sine minebelter, hadde de tyske krigsskipene som skulle delta i angrepet, allerede vært til havs i flere døgn.

Emneord: Politikk og makt, Norge i verden Av Olav Njølstad
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 22. jan. 2024 15:35