20. november 1949 styrtet et fly i skogen på Hurum under innflyvningen til Fornebu lufthavn. I flyet var det 28 jødiske barn fra Tunisia. Barna var syke og skulle på rekonvalesens (fra lat. «å komme til krefter») i Norge en kort tid. Etter oppholdet i Norge, skulle barna flytte til Israel sammen med sine familier.
Flyulykken på Hurum skapte et voldsomt engasjement i Norge og bidro til å øke sympatien for Israel i den norske befolkningen. Den ble også en internasjonal nyhetssak. Under kan du lese hva magasinet TIME skrev om ulykkens eneste overlevende, Isaac Allal:
Kilden
| Tittel: | NORWAY: A Trip to School |
|---|---|
| Datering: | Mandag 5. desember 1949 |
| Opphav: | TIME |
| Hentet fra: | TIME magazine (19.04.2024) |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
Kildetekst
[Kilden er oversatt fra engelsk]
Tynne, mørkøyde Isaac Allal var barnet til en fattig skredder i den skitne tunisiske landsbyen La Marsa. Han vokste opp med det bleke ansiktet og de svake lungene til et gettobarn. En dag i forrige måned åpnet en strålende mulighet seg for ham. Hjelpetjenestemenn fortalte familien Allal at Isaac kunne få dra til en rekonvalesensleir i Norge, og derfra til Israel.
Isaac visste ikke hva en «rekonvalesentleir» var. For ham betød det skole. 12 år gammel kunne han verken lese eller skrive, og skole hørtes fantastisk ut. På flyplassen i Tunis gikk Isaac og 27 andre barn fra tunisiske slumområder ombord på et nederlandsk DC-3. Deres destinasjon: rekonvalesensleiren for jødiske barn i Holmestrand, Norge.
Den natten, mens været lå tykt og stygt over norskekysten, mottok kontrolltårnet på Oslo lufthavn en uklar melding fra piloten i DC-3-flyet. 42 timer senere, etter at letemannskaper forgjeves hadde gjennomsøkt landskapet, hørte en tømmerhogger gående i nærheten av Oslofjorden et tynt barneskrik. Han fant vraket av en DC-3. Pent sittende i sitt sete i flyets hale, med sikkerhetsbeltet påspent, regnvåt og nedsprutet av olje, var Isaac Allal.
Alle de andre barna, mannskapet og tre sykepleiere, var døde. Mirakuløst nok hadde Isaac bare fått et blått øye og forstuet armen. Barnet smilte til tømmerhoggeren og sa på haltende fransk: "Jeg har kommet hit for å gå på skolen. Ta meg med til skolen."
Les original kildetekst
Thin, dark-eyed Isaac Allal was the child of a poor tailor in the squalid Tunisian village of La Marsa; he grew up with the pale face and the weak lungs of a ghetto child. Then one day last month a glorious vista opened for him. Relief officials told the Allals that Isaac could go to a convalescent camp in Norway, and from there to Israel.
Isaac did not know what a "convalescent camp" was; to him it meant school. At twelve, he could neither read nor write, and school sounded wonderful. At Tunis airport, Isaac and 27 other children from Tunisian slums boarded a Dutch DC-3. Their destination: the convalescent camp for Jewish children at Holmestrand, in Norway.
That night, while the weather lay thick and foul over the Norwegian coast, the control tower at Oslo airport received a garbled message from the DC-3's pilot. Forty-two hours later, after searching parties had scoured the countryside in vain, a lumberjack walking near Oslo Fjord heard the thin cry of a child. He found the wreckage of the DC-3; sitting primly in his seat in the plane's tail, his safety belt fastened, rain-soaked and spattered with oil, was Isaac Allal.
All the other children, the crew and three nurses, were dead. Miraculously, Isaac had suffered little more than a black eye and a sprained arm. The child smiled at the lumberjack and said in halting French: "I have come here to go to school. Take me to the school."