Baglersagaen forteller om striden mellom baglere og birkebeinere fra kong Sverres død i 1202 til Inge Bårdssons død i 1217. Den er bevart i en kort og en lang versjon og er den viktigste fortellende kilden til denne delen av borgerkrigstiden.
Baglersagaen er en del av Heimskringla – en samling kongesagaer skrevet av den islandske høvdingen og historieskriveren Snorre Sturlason på 1200-tallet. Verket består av totalt 17 sagaer om konger på 800-1100-tallet.
Sagaene inneholder flere skaldekvad, en spesiell form for dikt. Skaldekvadene har sannsynligvis vært overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, og Snorre Sturlason brukte dem som kilder for fortellingene – i tillegg til sagn og egen diktning. Snorre Sturlason laget kongesagaene for å underholde og lære bort historie til den norske og islandske overklassen i sin samtid, altså opptil flere hundre år etter at hendelsene han skriver om fant sted.
Navnet Heimskringla ble gitt samlingen i nyere tid på grunn av de to første ordene kringla heimsins som betyr ”den runde jordskriva”. Heimskringla er den mest berømte av flere kongesagaer fra middelalderen. Ingen andre enkeltverk har hatt større betydning for ettertidens bilde av vikingtid og middelalder i Norge.
Gerhard Munthes tittelfrise i 1914-utgaven av Heimskringla. Utgitt av J.M. Stenersen & Co. I senere tid er Haakons, Guttorms og Inges saga kjent som Baglersagaen.
Kilden
| Tittel: | Baglersagaen, kapittel 17 |
|---|---|
| Datering: | ca. 1230 |
| Opphav: | Heimskringla av Snorre Sturlason |
| Hentet fra: | Snorre Sturlasøn: Kongesagaer, oversatt av Alexander Bugge i 1914.. |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
[Kildeutdraget er modernisert.]
Kapittel 17
Like etter jul i 1206 dro sysselmennene ut i syslene sine. Filippus av Veien hadde Borgesyssel. Han lot bygge to skuter. Arnbjørn Kopp lot bygge én skute på Follo, Toralde Augesson én i Oslo, Orm Lange én på Odinsøy, Torstein Tjuv én på Sotenes og Jon Drotning to skuter ved Göta elv. Gudolv på Blakkstad og Gunnar Åsesson i Lier lot bygge to, Reidar Sendemann to i Drammen, Filippus jarl to, Tord Dokka én, Hundolv Hetta og Gunne Lange to skuter i Skien, Gyrd Beinteinsson én i Vissedal, Simon Kyr og Ragnar Gumalsson to ved Bäveån og Arntor Foka én i Bergheimsherad. Til sammen ble det bygd 22 skuter, men kongen fikk nesten hele mannskapet som skulle bemanne dem.
Jon Drotning hadde sysle øst for Göta elv. Om vinteren dro han omkring med en flokk væpnede menn og kom til en bonde som het Trond. Trond hadde en vakker kone. Jon kalte dem begge opp på et loft for å snakke med dem. Først gikk kona inn, deretter Jon. Så vendte han seg mot bonden, skjøv ham ut og låste døren.
Da bonden protesterte, anklaget Jon ham på falskt grunnlag. Han lot Trond gripe og binde til halen på en hest, og slik ble han slept ned til skipet. Trond måtte betale en halv mark gull for å bli satt fri, og måtte regne seg heldig med det.
Sju netter senere tok Jon inn til veitsle [pliktmessig bevertning] på Forsæla. Tidlig en morgen gikk han opp til kirken sammen med en annen mann. Trond lå imidlertid i skjul like i nærheten sammen med sju andre menn og så hvor Jon gikk. De løp til kirken og inn i den. Jon flyktet inn i koret, men Trond kastet et spyd etter ham og såret ham. Jon løp ut gjennom kordøren med Trond etter seg. De felte ham ute på en åker, og Trond hogg hodet av ham.
Jon ble ført til Konghelle og gravlagt i klosteret der, mens Trond sluttet seg til birkebeinerne. Senere hevnet Gunnbjørn, Jons bror, og Salve Disesson drapet. De drepte elleve menn og hogg foten av sju.